cover

Live In Japan, Feb. 19, 21 & 22, 2003

The Microphones

CD (2004) - K Records / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Akustisk / Singer/songwriter / Lo-fi

Spor:
Great Ghosts
The Blow pt.2
Universe Conclusion
We Squirm
My Favorite Things
Silent Night
After N. Young
Climb Over
"I Love You So Much!"
I Have Been Told That My Skin is Exceptionally Smooth
Thanksgiving

Referanser:
Will Oldham
Songs: Ohia
Little Wings
The Mountain Goats

Vis flere data

Se også:
Song Islands - The Microphones (2002)
The Glow Pt.2 - The Microphones (2001)
Mount Eerie - The Microphones (2003)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Rett til hjertet

Jeg oppdaget at The Microphones meget mulig er favorittbandet mitt.

Enda et kuriøst kapittel i sagaen om vår venn, det norsk-ættede, snodige lo-fi-geniet Phil Elvrum, også kjent som det eneste faste medlemmet i The Microphones: Et live-album, spilt inn i Japan med utelukkende nye sanger.

At band med fire-fem album på samvittigheten gir ut liveplater, er i seg selv ikke spesielt kuriøst. Det merkelige her er at musikken The Microphones tidligere har gitt ut på plate ikke helt uten videre kan tenkes overført til live-formatet problemfritt. The Microphones i studio baserer seg på kraftig forvrengte trommer, lag på lag med gitarer, støy og diverse uidentifiserbare flygende lydkilder.

Heldigvis prøver Elvrum heller ikke å kopiere dette. Sangene her er enten Elvrum alene med kassegitar eller backet av et bånd bestående av de vanlige kollaboratørene Calvin Johnson og Kyle Field, pluss fire japanere. Faktisk er det til tider slående likt live-opptak eller tidlige innspillinger av Will Oldham.

Historien går omtrent som følger: Phil Elvrum spiller konsert alene på So What i Oslo 1. november 2002, etterfulgt av konserter i Skien, Bergen, Trondheim og flere steder nordover i landet, blant annet på en barneskolekafeteria i Bodø. Ryktene sier at han så isolerte seg noen måneder et sted i Nord-Norge, før han skrev om lag 50 sanger på ei uke. 1. april 2003 spilte han i Oslo igjen, denne gang på Mono, men i mellomtida må han altså ha vært en tur i Japan, for denne plata er spilt inn 19., 21. og 22. februar 2003.

Han forteller da også om sin tid i "eksil" i åpningssporet "Great ghosts". Først om bildet han hadde av at han skulle komme tilbake som en ny og forbedret mann:

"I had my hopes of how I would be after living in exile
after closing your eyes to me
I even wrote scenes where I re-emerged boldly, bearded, alive
eith eskimo-eyes new baby on my back"


Det han imidlertid glemte, var at fortida hans er befolket av spøkelser:

"So I spent my wilderness-time rolling on the ground,
pulling my hair and wrestling them off
Yelling at no-one, punching snow"


Riktignok tar han et oppgjør med spøkelsene, men konklusjonen er like fullt at han forblir den samme Phil.

"As you can see, having descended the hill
I still look like me, I still wallow like Phil
And forever will"


Grunnen til at jeg gjengir såpass mye av teksten, er at jeg synes sangen er fantastisk fin; den griper ett eller annet dypt inne i meg. Framført med bare nylonstreng-gitar og Elvrums intime, betroende stemme, er det ingen tvil om at dette er viktig for han. Og samtidig forklarer det vel kanskje hvorfor han erklærte The Microphones oppløst og proklamerte at framtidige utgivelser skal komme under navnet Mount Eerie.

Det er heller ikke sånn at "Great ghosts" er det eneste høydepunktet på "Live in Japan", langt i fra. Jeg elsker så godt som hele plata.

Man kan kanskje spørre seg hva poenget var med synge "Silent night" (ja, "Glade jul", ja) og "My favorite things" (fra "Sound of music", ja), med totalt omskrevne tekster, spesielt med tanke på at engelsk-kunnskapene til japanere generelt ikke er spesielt bra. Og man kan kanskje argumentere med at "We squirm" og "After N. Young" virker halvferdige, men jeg liker det nå litt eksentrisk.

Og jeg synes ikke det går an mene noe annet enn at "The blow pt. 2", "I love you so much!", avsluttende "Thanksgiving", "Universe conclusion" eller selvfølgelig "Great ghosts" er utrolig bra låter i utrolig gode framførelser.

"Live in Japan" kommer vel kanskje ikke til å komme på så mange andres lister over tidenes beste liveplater, men den har vunnet en trygg plass i mitt hjerte og på øvre del av mi liste, og den gjorde at jeg oppdaget at The Microphones meget mulig er favorittbandet mitt. Måtte Mount Eerie bli like bra.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 8/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Mulatu Astatke & The Heliocentrics - Inspiration Information

(Strut)

Vellykket integrering mellom etiopisk jazzpionér og britiske fusjonister.

Flere:

Funeral Diner - The Underdark
Ricochets - The Ghost of Our Love