cover

Saint Valentine's Day Massacre

Cocktail Slippers

CD (2009) - Wicked Cool / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Soulrock / Garasjerock

Spor:
Sentenced To Love
You Do Run
St. Valentine's Day Massacre
Don't Ever Leave Me
In The City
Gotta Crush
Anything You Want
Fool For You
Round And Round
Superstitious
She's A Fool
Heard You Got A Thing For Me

Referanser:
Steven Van Zandt
Ramones
Kiss
The Launderettes
The Donnas
Sahara Hotnights

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Tøft, men tafatt

Lite imponerende rock fra Little Stevens norske protegéer.

Oslo-bandet Cocktail Slippers er bandet som på underlig vis har fått hedersplass under de beskyttende vingene til musikklegenden Steven Van Zandt, bedre kjent som Little Steven. Her hjemme kjenner vi ham som selverklært Norges-venn og Bruce Springsteens gitarist gjennom 25 år. Nå har han altså lagt sin elsk på fem jenter fra Oslo med god teft for rock og fengende meodier.

Cocktail Slippers' debutalbum St. Valentines Day Massacre, er utgitt på Little Stevens egen label, Wicked Cool Records, med legenden selv som produsent sammen med Jean Beauvoir. Sistnevnte er heller ingen nykommer i bransjen, og har tidligere gjort produksjoner for blant andre Kiss og The Ramones. På papiret ligger altså forholdene godt til rette for et spennende album fra debutantene, men dessverre klarer de ikke helt å følge opp forventningene.

Plata starter friskt med lekne Sentenced to Love. Låta kan neppe beskrives som spesielt nyskapende, men det fenger bra, og bandet overbeviser med sin "tøff-i-trynet"-holdning. Utrykket er rufsete, og stemmen til vokalist Ingjerd Sandven Kleivan gjør seg riktig så bra på denne låta. Dessuten fungerer bruken av orgel, som forøvrig er gjennomgående på de fleste av låtene på plata, svært godt.

Sentenced to Love følges opp av You Do Run, som er et pussig innslag av en låt. Det hele minner mistenkelig om The Crystals' velkjente Da Doo Ron Ron. Det er mulig at Cocktail Slippers her gjør et slags forsøk på en hyllest, men hvis det er tilfellet, er det dessverre bare å konstatere at bandet her tråkker skikkelig i salaten. Inntrykket man sitter igjen med er at dette er en litt under middels låt som trekkes ytterligere ned grunnet lite kreativ låning av et fengende tema fra en langt bedre låt.

Tittelsporet St. Valentines Day Massacre er ført i pennen av produsent Little Steven, og representerer en liten opptur sammen med fjerdesporet In the City, som også er gitt ut som single. St. Valentines Day Massacre kan beskrives som en slags uptempo melankolsk ballade. Lytteren serveres ingen overraskelser, men tvert i mot en glatt og litt flat låt som burde kunne spises av de fleste. Tidvis rykkes lytteren bort fra vokalistens monotone messing, avbrutt av noe som hvis man legger til litt godvilje kan kalles en gitarsolo. Med andre ord ingenting å imponeres av, men heller ingenting å vemmes over.

In the City er omtrent den eneste låta som inneholder noe som i det hele tatt kan minne om dynamikk. Selv om Cocktail Slippers gjennom hele plata viser mye energi, som i for seg er positivt, sliter det litt på ørene når det er full pinne hele veien. In The City utgjør dermed et kjærkomment avbrekk. Dessuten er det en skikkelig fengende god-låt som fanger deg etter bare én gjennomlytting, og det skal bandet ha kredit for. Refrenget sitter som ei kule, og enkle gitarriff viser at man ikke trenger å finne opp kruttet på nytt for å lage rock med noe på hjertet.

Tekstmessig er flertallet av låtene på plata ingenting å juble over. Det går i de kjente og kjære tekstklisjeene à la "don't break my heart, don't ever leave me" etc. Det finnes nok av sammenhenger hvor disse tekstfrasene kommer helt til sin rett, men St. Valentines Day Massacre er definitivt ikke en av dem.

At Cocktail Slippers er et band som har noe i musikkbransjen å gjøre, er det liten tvil om. De kan spille, og har tydeligvis anlegg for å skrive fengende rockelåter, selv om utfallet av denne plata ikke ble helt heldig. Når i tillegg verken låtmateriale, produksjon eller instrumental- og vokalprestasjoner er noe særlig å skryte av, faller plata litt i grus.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo