cover

Live 2003

Coldplay

2 x CD (2003) - Parlophone / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop / Indierock / Stadionrock

Spor:
Politik
God Put a Smile Upon Your Face
A Rush of Blood to the Head
Daylight
Trouble
One I Love
Don't Panic
Shiver
See You Soon
Everything's Not Lost
Moses
Yellow
The Scientist
Clocks
In My Place
Amsterdam
Life Is For Living
Turnédagbok


Politik
God Put a Smile Upon Your Face
A Rush Of Blood To The Head
One I Love
See You Soon
Shiver
Everything's Not Lost
Moses
Yellow
Clocks
In My Place
Amsterdam

Referanser:
Travis
Counting Crows
Starsailor

Vis flere data

Se også:
Parachutes - Coldplay (2000)
A Rush Of Blood To The Head - Coldplay (2002)
X&Y - Coldplay (2005)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Please eat more chocolate, and listen to more Coldplay

Apokalypse Coldplay? Verdensmestere i melankoli viser oss verden gjennom deres øyne.

To album, utallige konserter og tre år. Historien om et av dagens største band. Nå altså ute med en lekker liveplate og DVD, som nesten gir oss følelsen av at det er slutten vi er vitner til. Men det er vel Coldplay for deg, ikke akkurat gladrockens ambassadører. Produksjon og fremførelse viser et band som er på topp, men som ikke er helt sikker på hva som skjer videre. Det har vært snakk om en lengre pause for bandet, uten at det har vært sagt noe om brudd. Bandet selv har i alle fall uttalt at de kommer til å gå i hi inntil videre. Før pausen gir de altså fansen noe å kose seg med til neste gang. Live 2003 er uten tvil den perfekte kosepakke, for det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor Coldplay er Coldplay når man ser og hører dette.

Helt fra du setter inn DVDen, og får et klaustrofobisk klipp av Amsterdam som musikk til hovedmenyen, får du en følelse av at alt stemmer. Følelsen toppes etter 10 låter ut i konserten, under Everything's Not Lost, en låt jeg ser på som et av de sterkeste øyeblikk så langt i Coldplays karriere. Spenningskurven bøyer seg ikke mye rundt der, det må være sagt. Med kun to album i ryggsekken er det imponerende hvor mange bra låter Coldplay har å vifte med. Vi får også servert noen låter som vi ikke finner på noe album (One I Love, See You Soon & Life Is For Living), i tillegg til en ny låt (Moses).

Hva kan vel sammenlignes med følelsen du får når du skjønner hvilken låt et band spiller når du er på konsert? Den følelsen har sjelden vært sterkere enn når du skjønner at Yellow forsiktig kommer. Masse gule lys og en Chris Martin i storslag. Han elsker det, bandet elsker det og publikum, ja, de elsker det de også. Hovedsettet avsluttes med The Scientist, før de etter en kort pause kommer tilbake og fyrer av Clocks. I all sin enkelhet og hvor avslappende Coldplay enn kan være, har de en egen evne til å få det til å ta av på konsert. Personlig har jeg to konserter med bandet bak meg, og tviler på at noen av dem var halvparten så bra som denne er. Sett to avsluttes med Amsterdam, før de nok en gang kommer tilbake for å spille Life Is For Living. Publikum bør ha ventet lenge, for en andre tilbakekomst skal ikke være billig etter min mening. Som regel mener jeg at ingen burde gjøre det, og det mener jeg også her. Life Is For Living er en OK låt, men ikke en verdig avslutter som rettferdiggjør det de har holdt på med i en og en halv time før det.

Med det var ikke alt. DVDen består i tillegg til konserten også av en dokumentarisk turnédagbok. Vi får se bandet innom Madrid, London, Los Angeles og Denver, intervjuer de forskjellige stedene, lydsjekk og jamming før konserter. Konsertlokaler fylles av mennesker, mens bandet gjør seg klar til å gi publikum en konsert de sent vil glemme. Under lydsjekken til konserten på i Earls Court i London, får vi faktisk en gitarbasert punkversjon av Trouble. Denne er verdt pengene helt alene.

Inntrykket man sitter igjen med etter å ha sett den førti minutter lange turnedagboken, er egentlig at alt virker så idyllisk og perfekt. Ærlig? Neppe. En god del ble nok redigert bort. Faktisk så satt produsenten med over 200 timer materiale som ble til disse førti minuttene. Resultatet er rett og slett en interessant og ofte morsom dagbok som utgjør en godbit for fansen.

Tilbake til selve konserten. Man kan kanskje lure på hvorfor akkurat Hordern Pavillion i Sydney ble valgt som arena for deres første liveutgivelse. Forklaringen, ifølge bandet selv, er enkelt og greit at bandet ikke ville starte med en DVD som viste bandet spille for mest mulig mennesker. Og Hordern Pavillion var en av de minste arenaene Coldplay spilte på under denne turneen. Konserter har jo en tendens til å bli bedre jo mindre arenaer de spilles på. Men for et band på størrelse med Coldplay i dag, så er vel det hakket vanskeligere enn før Parachutes å få spilt på mindre steder. Rimelig logisk. Uansett er det ingenting å si på valget av konsertarena.

Vanskelig å tro, men det er altså over ett år siden forrige plate fra Coldplay. Tiden flyr, selv om man hører på tidløs musikk som dette. For det er ingen tvil om at bandet har all grunn til å feire de siste års hendelser med en slik utgivelse. I tillegg til DVDen, får vi også en vanlig CD som inneholder utvalgte låter fra konserten. Litt overraskende er det at både Trouble, The Scientist og Don't Panic er utelatt. Alt i alt blir CDen litt halvgjort.

Selv om det er en bra konsert med et Coldplay i slaget, og en turnedagbok som er hyggelig nok, blir det noe platt. CDen kommer neppe noen gang til å erstatte Parachutes, eller A Rush of Blood to the Head for den saks skyld, i min CD-spiller. DVDen er det derimot lett å bli glad i, og skulle nesten hatt advarsler om vanedannelse på omslaget.

Mens vi venter på mer, så skal vi ikke klage med denne i hende. Og for all del ikke miss punkversjonen av Trouble!

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo