cover

Down For Whatever

Vue

CD (2003) - RCA / BMG

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Rock'n'Roll

Spor:
She's Sweet
Don't Be Yourself
Some Kids
Look Out For Traffic
Frozen Juice
Prettyshapes
Are You Restless
Down For Whatever
Do You Ever?
Babies Are For Petting
Take Two Kisses
The Rest

Referanser:
The Strokes
Kings of Leon
Hot Hot Heat

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


File under: Party-rock

RCA, din leverandør av trendy retro-rock. Finnes det mon tro noe mer?

Down For Whatever er San Francisco bandet Vues debutplate på RCA. De har fra før av gitt ut to plater, men dette er mitt første møte med bandet. Jeg registrerer at RCA (som fra før av har band som Kings Of Leon og The Strokes i stallen) har kapret nok et trendy retro-rock band.

Musikken til Vue ligger nemlig i akkurat samme gata som ultrahippe The Strokes, og platedebuterende Kings of Leon. Der Strokes har hentet mye av sin inspirasjon fra band som Velvet Underground og Television, har jeg mistanke om at Vue har hørt mye på tidlig Rolling Stones og andre "blueskamuflerte" rockeband. Det føles helt naturlig å sammenligne disse med for eksempel The Strokes, ikke bare på grunn av at de er på samme label, men også fordi de spiller den samme type rock som sine kolleger fra New York. Virkningsfulle gitar-licks og bærende bassriff lagt oppå keyboards og trommer. Og prikken over i'en: en tidsriktig rufsete snerre-vokal signert vokalist og gitarist Rex Sherlverton.

Vue skal ha pluss i margen for å være litt mer oppfinnsomme enn mange av sine kolleger hva instrumentering angår. De våger til og med å slippe til munnspillet i lydbildet sitt, og det med stort hell. Man skulle kanskje ikke tro dette hadde veldig mye å si på helhetsinntrykket albumet gir, men det har det. Bruken av munnspillet, kombinert med den til tider røffe trakteringen av strengeinstrumentene løfter mitt helhetsinntrykk av skiva, og jeg mener de faktorene gjør Vue litt mer spennende enn det gjennomsnittlige garasjeband. Det er nettopp dette med særegenhet som er så vanskelig å få til for et ungt rockeband på kanten av noe stort. De har signert fete avtaler, og har stort potensiale, men egenarten og "det lille ekstra" er vanskelig å få til. Så også med Vue. Som i likhet med veldig mange andre sliter dem med å bringe noe eget og unikt til lytteren. Du har liksom hørt det før.

Når det er sagt skal det heller ikke stikkes under en stol at Vues nye plate svinger godt. Tempolåter i gammel rock'n'roll ånd blir servert, men jeg har litt problemer med å fordøye dem. Jeg blir definitivt i godt humør av denne plata. Låter som She's Sweet er obligatorisk partymusikk på enhver studentfest med respekt for seg selv. Det er bare det at bandet føles utrolig uviktige i den store strømmen av plater, og det virker på meg som om bandet ikke har noen ambisjoner om å pirre lytterens fantasi, eller utfordre oss i stor grad. Derimot får du her en streit rock'n'roll skive uten dill og dall.

Personlig liker jeg slik rock, men denne plata faller liksom ikke akkurat under kategorien: må-ha-plater. Nå trenger du heldigvis ikke være indie-elskende student-bohem for å like Down For Whatever, men jeg tror det hjelper. Medlemmene har den rette attityden (for ikke å nevne klærne), og virile spillegleden, men hele plata blir slapp og uinteressant etter noen runder i spilleren. Da synes jeg faktisk Room On Fire, den nye Strokes-plata, har mye mer å fare med hva plater i denne sjangeren angår.

Når alle kortene er lagt på bordet sitter du igjen med en helt grei rockeplate som garantert vil få deg på humør, og sette deg i den rette partystemningen. Down For Whatever er et feel-good album som dessverre mangler de unike låtene som treffer deg i hjerterota. Den mangler også variasjon nok til å nå toppkarakter. Den er liksom bare "helt grei."

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Einar Stray - Chiaroscuro

(Spoon Train Audio)

Stray forener indiepop, indierock og klassisk musikk på en særegen og drivende god måte.

Flere:

Vapnet - Döda Fallet
Beirut - Gulag Orkestar