A Thousand Years of Deconstruction

The Megaphonic Thrift

CD-EP (2009) - Spoon Train Audio / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

En liten luring

Selv om det virker som de har lagt til sides mange av høydepunktene vi husker fra årets mange konserter, er dette solid som fy.

Av Øyvind Rones

Del på Facebook12.10.2009

2009 har vært et begivenhetsrikt år for The Megaphonic Thrift, de har blant annet rukket å spilt på både by:Larm, Roskilde og Øya, i tillegg til en aldri så liten Norgesturné. Velfortjent er det også, selv om de i forkant av dette bare hadde en liten syvtommer kalt Acid Blues/Mad Mary å vise til av innspilt materiale. Nå var ikke det akkurat bare barnemat det heller da, for hvilken heftig syvtommer det var!

Og de som fikk med seg Richard Myklebusts forrige band, Stereo 21, som herjet med et par flotte utgivelser for noen år tilbake, er neppe overrasket over det man får fra servert her. The Megaphonic Thrift har likevel helt siden begynnelsen stilt med en del mer skarpere skudd, både Acid Blues og Mad Mary er knallsterke låter, og bare inkluderingen av to låter som dette vil løfte enhver utgivelse. Det gjør de også her, og er naturlig nok også høydepunktene.

At The Megaphonic Thrift låner svært mye fra Sonic Youth har vel aldri vært til å skyve under en stol, men det har vel aldri vært et problem som så heller. Det er uansett visse ting som forsvarer lettere imitasjoner av sine forbilder, og en av de er åpenbart bunnsolide låter.

Når alt kommer til alt så er det få som makter å kombinere de vakre støyete gitarene med primitiv vokal og med flotte melodiøse riff som utgangspunkt få det hele til å høres usedvanlig raffinert, og egentlig overraskende adstadig ut. Og der har man nok en del av svaret på hvorfor dette bandet er såpass uimotståelig. De viser seg fra forskjellige sider, noe de to nevnte høydepunktene er gode eksempler på, og får det til å fungere selv uten å gjemme seg bak bråkete gitarer og feedback.

Tittellåten her blir det eneste som får det til å stoppe opp litt, og er nok litt mer langtekkelig enn man greier å fordøye etter skivas fem første låter.

Når man hører på The Megaphonic Thrift og tenker over hvordan konsertene til bandet har utspilt seg, så er det ingen tvil om at de har gjemt unna noen godbiter til albumet. Og på en litt skrudd måte har de på den måten greid å gi ut en EP som nok kunne vært enda bedre, og samtidig økt forventningene til albumet.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: