cover

Voodoo

D'Angelo

CD (2000) - EMI Virgin / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
R'n'B / Neo-soul / Soul

Spor:
Playa Playa
Devil's Pie
Left & Right (featuring Method Man and Redman)
The Line
Send It On
Chicken Grease
On Mo'gin
The Root
Spanish Joint
Feel Like Makin' Love
Greatdayndamorning'/Booty
Untitled (How Does It Feel)
Africa

Referanser:
Angie Stone
Erykah Badu
Prince
Marvin Gaye

Vis flere data

Se også:
Brown Sugar - D'Angelo (1995)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Magisk heksekraft

Med Voodoo befester D'Angelo sin posisjon som en av de mest sentrale fanebærerne for neo-soul.

Vel fem år etter debuten Brown Sugar (1995) kom D'Angelo, eller Michael Archer som han egentlig heter, i 2000 med den sårt etterlengtede oppfølgeren Voodoo. Fem år er lenge, i alle fall i platebransjen, og når man vet at D'Angelo brukte så lang tid på å fullføre denne plata, er det lov å ha forventninger.

Og forventingene innfris i høyeste grad! Voodoo blander hip hop, r'n'b, jazz og neo-soul på et spennende og nytenkende vis, og resultatet er til å få gåsehud av. Der Brown Sugar var preget av en ivrig, søkende, uredd og eksepsjonelt talentfull 20-åring, er Voodoo et godt gjennomført og sjelfullt album, hvor D'Angelo fremstår som en fullt utviklet, ærlig og særdeles selvsikker artist.

Fra den suggererende åpningslåta Playa Playa, via balladen Feel Like Makin' Love av Eugene McDaniels (for øvrig et av få spor på plata som D'Angelo ikke har skrevet selv) til avslutningslåta Africa er dette ei plate som oser sensualitet fra start til mål. Voodoo er uten tvil noe av det heiteste man kan høre på.

Prestesønnen er tydelig inspirert av Sly and the Family Stone, Marvin Gaye, Stevie Wonder - for ikke å glemme Prince - men han finner likevel sitt eget musikalske uttrykk og sin egen stemme. På plata står han for både vokal, instrumentering, arrangering og produsent, og dette bidrar til utviklingen av hans særegne sound.

Allerede på Playa Playa skjønner man at dette er gode saker. Plata fremstår som en eneste lang jamsession, hvor vi blir med innom ulike genre, selv om det musikalske bakgrunnen og røttene innen afroamerikanske musikkstiler som r'n'b og soul er den samme. Låtene glir nærmest umerkelig over i hverandre, og det hele er særdeles vakkert. Devil's Pie drives fremover av et usedvanlig vellykket groove som danner grunnlaget for hele låta. Tøffere basslinje skal du leite lenge etter. Balladene på sin side, i sær åpninga på The Line, bærer tidvis preg av vel mye falsett. Left & Right er et bevis på hvordan D'Angelos myke soulfulle stemme utfyller Method Man og Redmans råe rapping svært godt.

Med sine knappe åtti minutter varer plata lenge og vel, men D'Angelo lykkes likevel i å beholde spenningen gjennom hele plata; det er variert og utfordrende hele veien.

I likhet med et av sine forbilder Prince er D'Angelo en multi-instrumentalist uten like, og spiller selv de fleste instrumentene på hovedvekten av låtene. I tillegg medvirker en rekke andre anerkjente musikere; blant andre bassisten Pino Palladino, gitaristen Raphael Saadiq, James Poyser på keyboards, og ?uestlove fra The Roots på trommer. Det er imidlertid ikke bare D'Angelos ferdigheter som instrumentalist som imponerer; vokalprestasjonene er ulikt alt annet. På de groovy Devil's Pie og Left & Right fremstår D'Angelo som laidback uten å være uinteressert, og tøff uten å være påtatt, mens han på den avsluttende balladen Untitled (How Does it Feel) viser en sensualitet som kan forføre alle og enhver.

Vi skriver nå 2008, og en oppfølger til Voodoo har visstnok vært i prosessen lenge, men resultatet lar vente på seg. Enn så lenge får vi nyte de ulike musikalske samarbeidsprosjektene D'Angelo har bidratt på de siste årene, og håpe på at ryktene om en oppfølger stemmer.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Magnolia Electric Co. - Josephine

(Secretly Canadian)

Dødens lange skygger gir Jason Molina fornyet gnist.

Flere:

Ed Harcourt - From Every Sphere
Shining - Grindstone