cover

This is Sofian

Sofian

CD (2005) - C+C / C+C

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Soul / R'n'B / Funk / Neo-soul

Spor:
45 Degrees
She Wants to Know
Stank
Pride
Stress
1996
Soulman
Lovely
Good Things
Je Suis La
Eventually
People Are People

Referanser:
D'Angelo
R. Kelly
John Legend
D'Sound
Al Green

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


En soulmann blir til

Lovende, men ikke perfekt souldebut fra Sofian.

Når jeg skriver dette har de fleste av dere sannsynligvis allerede hørt om Sofian. Nordmann med bakgrunn i Frankrike og Algerie, muslim, som attpåtil vil lage soul - selvfølgelig vekker det oppmerksomhet i popmelankoliens og britrockens Norge.

Før debuten var hypen stor: Ja! Endelig! Den norske soulens redningsmann er her! Etter at Sofians debut, platen som her skal anmeldes (This is Sofian), kom ut, har det blitt litt mer stille. De fleste anmeldelsene har vært positive, men ikke overstrømmende. Og salget? Foreløpig er det hederlig, men heller ikke så mye mer - Sofian har ikke blitt den sensasjonen noen håpet han skulle bli.

Nå, etter at den verste hypen har lagt seg, er det kanskje mulig å vurdere Sofians musikk noe mer nøkternt. Resultatet? Etter min mening er dette en bra plate. Helt klart. Dette er Soul med stor S, fengende, funky, ofte sensuelt. Men det er ikke det mesterverket noen hevdet at det skulle bli. Noen (blant andre Ole-Martin Ihle i Morgenbladet) har hevdet at dette bare er så SINNSYKT bra, helt i klasse med neosoul-stjerner som D'Angelo, Erykah Badu og den akk så overvurderte John Legend. Akkurat dét tror jeg er en feilvurdering. Vi kan fremdeles lytte til Erykah Badus debutplate Baduizm med stort utbytte, for ikke å snakke om D'Angelos to mesterverk Brown Sugar og Voodoo. Jeg kommer med en spådom: This is Sofian kommer til å bli husket som platen som satte i gang den nye norske soulbølgen (å, måtte den bare komme!!). Men vi kommer ikke til å høre på denne platen om fem år. Jeg tror ikke det.

Likevel er det ikke tvil om at dette ER veldig bra. Det er ikke bare "bra til å være norsk" - det er bra til å være soul (vi får bare innse det, folkens: Det er bare et fåtall av dagens soul og RnB-utgivelser det faktisk er verdt å få med seg). Om dette skal sammenlignes med noe, så er det med det beste av det som i dag kommer fra USA og England - R Kelly, John Legend, D'Angelo med flere.

Sammenlignet med andre neosoul-plater har This is Sofian et overraskende rått og upolert lydbilde, radikalt forskjellig fra det RnB-maestroen R Kelly driver med, for eksempel. Der mr. Kelly polerer hver en lyd, skaper Sofian en live-følelse på mange av låtene. Personlig synes jeg ofte at dagens RnB er overprodusert. Her er det omvendt: I blant savner jeg faktisk flere glatte overflater.

Med seg i studio har Sofian hatt D'Sound-gjengen Jonny Sjo og Kim Ofstad, samt produsenten Hitesh Ceon. De har valgt å gjøre det enkelt: Tydelige trommer og bass, litt gitar, litt keyboards og i blant litt strykere - og Sofians noe grove stemme. På noen av låtene fungerer det veldig bra. På noen fungerer det mindre bra. Generelt irriterer jeg meg over en viss D'Sound-faktor - kan vi kalle det "gladfunk"? Jonny Sjo og Kim Ofstad har en tendens til å spille ivrig, kjapt og drivende. Etterhvert blir det trøttende. De låtene jeg liker best er de hvor bandet lener seg tilbake, puster ut, spiller langsommer og drøyere... og slik gjør det MER funky.

Åpningssporet 45 Degrees er et godt eksempel. Drivende og fengende spilt, men likevel ikke overivrig. Neste låt, She Wants to Know, er et eksempel på det motsatte. Uten tvil fengende, men nærmest ubehjelpelig overivrig fremført igjen. Denne låten kunne vært superkul. Slik den fremstår i dag er den bare sånn måtelig kul. Stank er et annet eksempel. Da jeg så Sofian fremføre den på NRK likte jeg den veldig godt. Men på platen er det som om bandet vil for mye - de vil så fryktelig gjerne at dette skal bli superfunky, og resultatet er at det blir trøttende. Måtehold er som kjent en kunst.

De beste låtene på platen er etter min mening de låtene der Sofian legger seg tettest opp til dagens RnB. Først og fremst den fantastiske Stevie Wonder-remaken Lovely. Alle dere der ute som vurderer å maltraktere gamle soul-mesterverk - lytt og lær! Sofian inkorporerer Wonders melodilinjer i det som likevel blir en ny låt. Wonders låt ligger i bunnen, men resultatet blir en moderne RnB-låt som står fjellstøtt på egne bein. Dernest er Pride utrolig vakker. Her forteller Sofian om et forhold som gikk skeis, viser en inderlighet og en sårbarhet som godt kunne fått komme tydeligere frem på resten av platen. Det er sårt, det er mykt, det er sensuelt. Med slike låter viser Sofian at han faktisk hører hjemme i soulens førstedivisjon.

Altså: This is Sofian er en bra plate, men ikke fantastisk. Jeg håper virkelig at han får mange lyttere i Norge, og at han fortsetter å lage soul i mange år fremover. Sofian er en artist-type vi ikke har sett i Norge tidligere: Soulmannen. I USA har de hatt mange slike: Marvin Gaye, Al Green, Prince, D'Angelo, R Kelly... men i Norge har vi ikke hatt noen. Foreløpig. En soulmanns viktigste kjennemerke er selvfølgelig at han synger soul. Men ikke hvit, aseksuell evenukk-soul. Nei, helsvart, helsvett og helfunky soul. Men en soulmann kan mer enn å synge. Han kan også forføre. Og de han forfører er oss, lytterne - med sin stemme, sin fremtoning, sin karisma. Måtte bare soulmannen Sofian klare det så få har klart tidligere: Å forføre det soulfiendtlige Norge!

comments powered by Disqus

 



Naynay
2005-10-21KEEP UP THE GOOD WORK

Ofte saa blir ostkanten sett ned paa, og betraktet saa ressursfattig, men flere store talentefulle ARTISTER kommer fra denne siden.Og her har vi et levende eksempel(SOFIAN). Det er godt aa se at VI gjoer det bra sammen. Du er ikke bare en flott innflytelse pa norsk musikk, men du er ogsaa et flott eksempel for oss i oestkanten, du gir oss styrke til fortsette med det vi gjoer. FORDI DU HAR KOMMET ET STED!Hvis du ikke er fra ostkanten, sa vet du ikke hvordan det foeles a bli sett ned pa hver dag, fordi vi ikke har rike foreldre, eller hus som er verdt 10 mill. kroner, eller viktigere: at vi ikke snakker riktig norsk! SO KEEP UP THE GOOD WORK, og representer!!!

anonym
2005-11-02Sofian

Jeg vil fortelle at Sofian har den nydeligste stemmen jeg noen gang har hørt. Og han har en FANTASTISK personlighet. Han er et kjempegodt menneske med gode syn og verdier.

Miss you Habibi

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo