cover

Morild/Nuema Brister

Ryfylke

CD (2006) - Roggbif

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Ustabilt vær

Kraftig torden og haglbyger. Ryfylke leverer et nytt solid album.

Ryfylke debuterte med albumet Boknafjord i 2004. Siden den gang har duoen (Stian Skagen og Sten Ove Toft) gitt ut et par live-album, samt holdt en rekke konserter rundt om i Europa.

Tidlig i 2006 slapp Ryfylke dette albumet, Morild/Nuema Brister. Et album som lydmessig har mange fellestrekk med debutalbumet med sin miming av utagerende og voldsomme naturfenomener. Albumet består av to omfangsrike spor som spenner fra dvelende og mørke toner til lyder av mer fri og støyete art, og som begge inkorporerer digital elektronikk på en særdeles gjennomgripende måte.

Første spor ut, Morild, åpner med svak knitring og brummende strømsignaler, som siden eskorteres av vedvarende susing og dunkle toneflak. Lydene bygges forsiktig opp i flere lag som alternerer i tetthet og størrelse, og som langsomt bygger seg opp i intensitet utover i stykket. Halvveis ut i sporet får knitter og sus selskap av konkrete lyder i form av uregelmessig banking og ballongaktig knaking, før digitalt behandlet torden på voldsomt vis trenger seg inn i lydrommet og forandrer stykkets karakter henimot det urovekkende og støyende. Dette før lydmassene forsøksvis temmes og en hinne av mer nøytral spraking draperer de tettvevde tordenstøtene og toner det hele ned.

I likhet med artister som blant annet Francisco Lopez bygger Ryfylke opp lydstrukturer med utgangspunkt i konkrete lyder. Men der førstnevnte gjerne bruker stillhet og krappe brudd som organiserende elementer, søker Ryfylke å jevne ut materialet slik at overgangene mellom de ulike momentene glir organisk - om enn av og til noe bryskt - inn i hverandre. Dette kommer godt frem i den droneorienterte Nuema Brister - albumets andre og siste spor - som, slik det foregående også maktet, er i stand til å formidle noe stort og mektig med basis i konkrete lyder, samtidig som den klarer å balansere disse kreftene på en måte som åpner for uforutsette og ikke minst friksjonsvennlige kombinasjoner.

Her svever seige toner gjennom store rom ledsaget av ørsmå knitrelyder og vibrerende susing som av og til beveger seg mekanisk i sløyfer. Disse veves sakte men sikkert inn i hverandre med stadig større styrke, for deretter å splintres i stykker av uregjerlige støyflak, før en pulserende sky av lyd smyger seg gjennom energistormen og frembringer en dempet avslutning.

Albumet som sådan bærer preg av å være gjennomarbeidet og konstruert med omhu, og er sammenlignet med Boknafjord mer helhetlig og gjennomført, uten at sistnevnte av den grunn er kvalitetsmessig svakere. Begge album er solide på hvert sitt vis og sammenfaller begge med Ryfylkes overgripende prosjekt: en nærhet til værfenomener, elektroniske avvik og støy.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo