Uncompromising War on Art Under the Dictatorship of the Proletariat
CD (1994) - Touch and Go 
/ Tuba
Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3
Genre:
Rock
Stiler:
Alternativ / Tungrock / Indierock
Spor:
Final Market
Knuckles the Dog (Who Helps People)
Turkey Shoot
Grandma Smith Said a Curious Thing
Hot n' Nasty
Peach Pie
Enemy of the People
Earl Scheib
Das Kapital
The Pig Was Cool
Working Hard, or Hardly Working?
Hamburger Martyr
Cranberries
Slackjaw
Hot n' Tot
One For the People
I'm Not Lisa
Referanser:
Tad
Die Kreuzen
Se også:
Intellectuals Are the Shoeshine Boys of the Ruling Elite - Killdozer (1984)
Røde faner
Et manifest Lenin ville vært stolt av. Killdozer griper til våpen mot utbyttere, kapitalister, snut og annet herk.
Del på Facebook30.07.2002
Killdozer var alltid noen seige jævler. Dannet i '84 av Hobson-brødrene i Wisconsin leverte de en rekke leirtunge angrep innen den alternative musikkscenen. Deres massive stonerblues bidro til å plassere bandet blant 80-tallets fremste undergrunnsband, som sammen med Alice Donut, Butthole Surfers, Sonic Youth og Dinosaur Jr var blant forløperne til grungebølgen. Bulldozer-bandet var aldri like tilgjengelige som disse, og de har etterhvert gått i den litt triste glemmeboken. Det er det ingen grunn til, for plater som For Ladies Only (1989) og Twelve Point Buck (1987) står fortsatt som lysende morbide eksempler på den takknemlighetsgjelden vi står i til den amerikanske landsbygdas frafalne sønner.
Uncompromising War on Art Under the Dictatorship of the Proletariat var bandets nest siste (deres siste virkelig bra) album, og er bygget opp som et konseptuelt manifest i beste kommunistiske ånd. Platen hyller revolusjonære helter som Castro og Lenin i både tekst og estetikk, og selv om Killdozers humor og ironi preget det meste de gjorde, er Uncompromising... en av de få platene fra denne tiden og scenen med særlig politisk brodd.
Alle låtene har fått en grundig forklaring på hva de omhandler, og her finner vi blant annet en hatsang til Sam Walton, grunnleggeren av Wal-Mart kjeden (Many an unemployed rural american danced on the dead capialist's grave), en hyllest til Earl Scheib (...the unlikely but true story of the good capitalist), som doserne påstår at Chrysler-boss Lee Iacocca fikk tatt av dage, og andre historier fra for eksempel Gulf-krigen og Nicaragua. Det hele er pakket inn i en lite melodiøs vennlig innpakning som domineres av Michael Geralds kraftfulle stemme. Han snakker/skriker gutturalt og grøtete, og det er ikke uten grunn at mange backer når han skjærer i vei. Uansett om låtene deres kan virke ensformige, er det en voldsom kraft i klassikere som den utopiske The Pig Was Cool og Working Hard, or Hardly Working? som få andre enn Killdozer var kapable til. Uncompromising... er ikke det beste de har gjort, det er som om de glemte selve låtene til fordel for innholdet, og det er ikke til å komme forbi at den kan være noe tøff å komme seg gjennom fra start til mål.
CD-utgaven av denne platen inneholder forøvrig den glimrende EPen Burl (tilegnet bluesmusikeren Burl Ives) fra 1986. One For the People kunne sikkert passet inn på selve hovedalbumet også, ellers er det skumle Cranberries, Hamburger Martyr - med det desperate refrenget "I was born to suffer for the pleasures of others" - og Jess Colters I'm Not Lisa som stikker seg ut her. Hvorfor de facineres av den cowboydronninga er ikke lett å si, hun står også bak Hot 'n Nasty fra Uncompromising... Det sier vel bare noe om at Killdozer i hele sin karriere var en uforutsigbar bande.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!
Videomix
Med nasjonaldagen rett rundt hjørnet byr vi på et knippe ferske musikkvideoer i rødt, hvitt og blått.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
...med å anmelde denne 8 år ganle skiva nå?
Den er på ingen som helst måte interessant og har hvertfall ikke tålt tidens tann. I'm Not Lisa er så stygg at den er morsom. Resten er ganske forglemmelig.
Det er mulig å nevne et firesifret antall band som er mer spennende enn Killdozer som har gitt ut plater det siste året som er mer interessante og relevante. Ja ja.
Jeg skjønner det ikke, men værsågod.
annet enn at Killdozer var noen rabagaster som mange har glemt. Ingen skade å minne folk om det. At du ikke liker bandet er det ikke så mye å gjøre med, men at det finnes mange andre mer spennende band er det ingen tvil om. Firesifret hørtes litt mye ut.
I'm Not Lisa er ikke bare stygg og morsom. Den er styggmorsom.