cover

Little Girl Lost

Magenta

CD (2002) - Re:Pop / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Elektropop / Metal / Synth / Eksperimentell

Spor:
These Things
All Over
Air
I Need My Love
I Need My Soul
Never Fall Again
Mermaid
Vandalist Virgin
Little Girl Lost
I Take the Blame
Green Dragon

Referanser:
Bongwater
Apoptygma Berzerk

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Lyden av rødt

Magenta får god hjelp av sine venner på sin andre langspillplate - det blir vakker synthrock med sakrale undertoner og mange overraskelser.

Vis meg dine venner, og jeg skal si deg hvem du er. Magenta er beviset på at det gamle visdomsordet fortsatt gjelder, om enn den som vil bruke ordtaket på Oslo-duoen får litt av en nøtt å bryne seg på. Sommeren 2001 samlet nemlig Vilde Lockert og Anders Odden sine beste musikervenner rundt seg i platestudio. Resultatet ble Little Girl Lost, et broket album oppstått av en minst like broket forsamling: Anders Odden selv har bakgrunn fra deathmetal-bandet Cadaver og synthelektronika-orkesteret Apoptygma Berzerk, så få bør la seg overraske av at hans med-berzerker Ted Skogmann velvillig stiller opp for Magenta på trommer. Men bland inn i denne miksen basspill fra listetopp-pop'erne D'Sounds Johnny Sjo og sang fra Maniac (vokalisten i Norges mest beryktede black metal-band Mayhem), Trickster G. (vokalist og hjernen bak black metal-bandet Ulver og elektronika metal-bandet Arcturus), Lene Vaagland fra gothsynth-orkesteret Magicka og Agnete M. Kirkevaag fra det mystiske metallbandet Madder Mortem - og vips, så har du lyden av magentarødt.

Forvirrende? Ja. Men summerer du sammen vennene, får du også svaret som beskriver Magentas særegne sound: Tre deler metal, tre deler synth, en del listepop og en dæsj elektronika. I tillegg kommer Vildes vene, vemodige røst. I det ene øyeblikket gir hun deg overjordisk vakker englesang, i det neste røff rockevokal, før hun uanstrengt glir over i breikjefta snakkesekvenser. Hun lyder med andre ord som en litt søtere utgave av Ann Magnuson, den kvinnelige halvdelen av kultbandet Bongwater - aldri forutsigbar, aldri kjedelig og bare sjelden for svulstig.

Denne noe spesielle musikalske oppskriften har allerede brakt Magenta heder og berømmelse i utlandet. I Tyskland gled Little Girl Lost inn høyt oppe på listene over DJ'enes mest spilte plater i 2002. Og i Hellas ble den stemningsfulle, svevende rockelåta All Over brukt i en Coca-Cola-reklame, hvilket igjen førte Magenta til toppen av de greske bestselgerlistene. Personlig holder jeg likevel en knapp på en annen rocker, Never Fall Again og dens lekne samplinger, industrielle rytmer og såre tekst om svikefull kjærlighet. Og på den klassisk instrumenterte balladen Mermaid, som er overjordisk vakker inntil den plutselig eksploderer i elektronika-rytmer i mellompartiene. For ikke å snakke om I Need My Soul, en fengende duett der Trickster G.'s beste rockeopera-stemme harmonerer perfekt med Vildes myke røst.

Hva ville Magenta vært uten vennene sine? Neppe hjelpeløse, men definitivt et mye kjedeligere band. Den største styrken til Little Girl Lost er nemlig alle de lekne, nesten schizofrene innfallene som gjennomsyrer plata - delvis takket være alle duoens musikalske kamerater.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Flaming Lips - Yoshimi Battles the Pink Robots

(Warner Bros.)

The Flaming Lips bekjemper elektronikken, rosa roboter og andre demoner.

Flere:

Ricochets - The Ghost of Our Love
El Guincho - Alegranza!