Genre:
Rock
Stiler:
Elektropop / Metal / Synth / Eksperimentell
Spor:
These Things
All Over
Air
I Need My Love
I Need My Soul
Never Fall Again
Mermaid
Vandalist Virgin
Little Girl Lost
I Take the Blame
Green Dragon
Referanser:
Bongwater
Apoptygma Berzerk
Lyden av rødt
Magenta får god hjelp av sine venner på sin andre langspillplate - det blir vakker synthrock med sakrale undertoner og mange overraskelser.
Del på Facebook25.02.2003
Vis meg dine venner, og jeg skal si deg hvem du er. Magenta er beviset på at det gamle visdomsordet fortsatt gjelder, om enn den som vil bruke ordtaket på Oslo-duoen får litt av en nøtt å bryne seg på. Sommeren 2001 samlet nemlig Vilde Lockert og Anders Odden sine beste musikervenner rundt seg i platestudio. Resultatet ble Little Girl Lost, et broket album oppstått av en minst like broket forsamling: Anders Odden selv har bakgrunn fra deathmetal-bandet Cadaver og synthelektronika-orkesteret Apoptygma Berzerk, så få bør la seg overraske av at hans med-berzerker Ted Skogmann velvillig stiller opp for Magenta på trommer. Men bland inn i denne miksen basspill fra listetopp-pop'erne D'Sounds Johnny Sjo og sang fra Maniac (vokalisten i Norges mest beryktede black metal-band Mayhem), Trickster G. (vokalist og hjernen bak black metal-bandet Ulver og elektronika metal-bandet Arcturus), Lene Vaagland fra gothsynth-orkesteret Magicka og Agnete M. Kirkevaag fra det mystiske metallbandet Madder Mortem - og vips, så har du lyden av magentarødt.
Forvirrende? Ja. Men summerer du sammen vennene, får du også svaret som beskriver Magentas særegne sound: Tre deler metal, tre deler synth, en del listepop og en dæsj elektronika. I tillegg kommer Vildes vene, vemodige røst. I det ene øyeblikket gir hun deg overjordisk vakker englesang, i det neste røff rockevokal, før hun uanstrengt glir over i breikjefta snakkesekvenser. Hun lyder med andre ord som en litt søtere utgave av Ann Magnuson, den kvinnelige halvdelen av kultbandet Bongwater - aldri forutsigbar, aldri kjedelig og bare sjelden for svulstig.
Denne noe spesielle musikalske oppskriften har allerede brakt Magenta heder og berømmelse i utlandet. I Tyskland gled Little Girl Lost inn høyt oppe på listene over DJ'enes mest spilte plater i 2002. Og i Hellas ble den stemningsfulle, svevende rockelåta All Over brukt i en Coca-Cola-reklame, hvilket igjen førte Magenta til toppen av de greske bestselgerlistene. Personlig holder jeg likevel en knapp på en annen rocker, Never Fall Again og dens lekne samplinger, industrielle rytmer og såre tekst om svikefull kjærlighet. Og på den klassisk instrumenterte balladen Mermaid, som er overjordisk vakker inntil den plutselig eksploderer i elektronika-rytmer i mellompartiene. For ikke å snakke om I Need My Soul, en fengende duett der Trickster G.'s beste rockeopera-stemme harmonerer perfekt med Vildes myke røst.
Hva ville Magenta vært uten vennene sine? Neppe hjelpeløse, men definitivt et mye kjedeligere band. Den største styrken til Little Girl Lost er nemlig alle de lekne, nesten schizofrene innfallene som gjennomsyrer plata - delvis takket være alle duoens musikalske kamerater.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!
Videomix
Med nasjonaldagen rett rundt hjørnet byr vi på et knippe ferske musikkvideoer i rødt, hvitt og blått.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp