Native Sons

The Long Ryders

CD (1984) - Prisma

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

En glemt klassiker

Velfortjent nyutgave med masse snadder fra smått legendarisk folk-psykedelikere.

Av Frank Skoveng

28.09.2011

Egentlig så oppdaget jeg Bob Dylan sent, altfor sent når vi nå skriver året 2011. Flere av mine kamerater har alltid lovprist denne mannen med småsur stemme og lange tekster, en av dem hadde endog sitt lille Dylan-coverband. Selvsagt har jeg som mange andre investert i Dylans mest meritterte og lovpriste album, som jeg har tatt frem sporadisk. Men han var langt fra noen favoritt.

Rent tilfeldig, i mangel av noe annet å kjøpe, endte jeg opp med for noen år siden The Bootleg Series Vol. 5 -  Bob Dylan Live 1975 - The Rolling Thunder Revue (utgitt i 2002). Da ble jeg frelst - mannen var faktiskt så fantastisk som mine kamerater alltid hadde hevdet. Konsertopptaket er et mesterverk som resulterte i at jeg nå har en enda større vennekrets og gode opplevelser. Og nesten en komplett Dylan-katalog. Det er flere som er forelsket i Dylan anno 1975, og en som er enda mer forelsket enn meg er Sid Griffin. Han har vært så forelsket at han har skrevet en egen bok om turneen - "Shelter From The Storm".
 
Egentlig så oppdaget jeg The Long Ryders for sent, altfor sent når vi nå skrivet året 2011. La meg forklare - den røde tråden mellom Dylan og The Long Ryders er Sid Griffin, mannen som elsker Dylan. Men det er ikke bare Dylan som har fanget Griffins interesse, i tillegg til å skrive er han en dyktig musiker og låtskriver med en snart 30 år karriere bak seg. Og ikke minst hørtes dette i hans eget gamle band The Long Ryders, der han var vokalist, låtskriver og gitarist.

The Long Ryders var et band jeg kun hadde hørt om i min ungdomstid, men grunnet mangel på likviditet ble Ryders-katalogen aldri anskaffet. Andre halvt sammenlignbare band som REM, Camper Van Beethoven, True West m.fl. ble foretrukket, men nå derimot, nesten 30 år for sent er jeg utrolig glad og stolt over endelig å bli ordentlig kjent med debuten Native Sons. Ikke nok med at albumet remastret, det inkluderer en mengde bonuslåter, bl.a. debut-EP'en 10-5-60.

Konklusjonen er enkel Native Sons er en klassiker som fortjener langt mer oppmerksomhet enn den har fått. Bare det Byrds-inspirerte og flotte coveret viser at bandet hadde genuin kjærlighet til 60-tallet. Tonene og røttene fra Byrds, Flying Burrito Brothers og Buffalo Springfield er åpenbare. Men Griffin og kollega Steve McCarthy blandet flere sjangere i bandets egen store rockegryte. Punkens råskap er vel så viktig, det samme er Merseybeat (Still Get By), surf, garasjerock (på 10-5-60) og 50-talls boogie-rock. I nydelige Ivory Tower bidrar dessuten selveste Gene Clark (The Byrds) på kor. Viktigst av alt er bandets energi og tilstedeværelse – akkurat som Dylan gjorde det 9 år tidligere. The Long Ryders er ikke Dylan, men de har tatt med seg mange elementer av Dylans kraft og styrke i både stemme og framføring. Dermed et enda større takk til Dylan anno 1975.

The Long Ryders skulle følge opp med et par album til før håndkleet ble kastet inn i 1987. Noen få sporadiske gjenforeninger har det vært siden den gang, uten at oppmerksomheten har blitt noe større. Native Sons er et pliktkjøp for alle som har for eksempel REM i platehylla. Ikke kom for sent denne gangen.

Groovissimo

Nas - Street's Disciple

Nas omsider tilbake, ti år etter Illmatic .

Flere: