cover

I Am, You Are, He/She/It Is

Sirka Ragnar

CD (2006) - How Is Annie

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Helt nøyaktig Ragnar

ØYAFESTIVALEN: Sirka Ragnar er et av, nei vent da, det er DET herligste norske bandet jeg har hørt på veldig, veldig lenge.

Den fine lille labelen How Is Annie Records er ganske fersk, men har allerede et par flotte utgivelser bak seg. Det er likevel liten tvil her i gården om at Sirka Ragnar har satt seg på toppen av den haugen ganske umiddelbart. Når presseskrivet sier ting som at "dystre beats møter happy tunes" så er det klart at man blir nysgjerrig, og når man hører de fem låtene her er det ikke rart de har inspirert frem slike ord.

Tønsbergduoen debuterer ut fra det store intet med denne snodig titulerte EP-en, og er igrunn et svært snodig band på alle måter - på bra måter altså. Det hele høres nesten random og småkaotisk ut til å begynne med, men detaljene er finjustert på en fantastisk underfundig måte. En måte som sender tankene både hit og dit etter tur. Det er de fengende karakteristikkene til The Postal Service, det er de dystre beatsene til The Notwist, det er den ydmyke melankolien til Khonnor og det er de småskeive krumspringene til The Eels. Og helt til slutt så er det rett og slett bare Sirka Ragnar. Men det er ikke bare bare det, altså!

Det er igrunn litt kjipt dette, den situasjonen Sirka Ragnar har satt oss i. Å få helt dilla på et band når de bare har fem låter kan være litt slitsomt. I skrivende stund så tror jeg at jeg bør legge denne skiva bort en stund før det blir for mye av det gode. Men for all del, det er jo et luksusproblem. Så når jeg sier at dette er et av de herligste norske banda jeg har hørt på lenge så mener jeg det. Forrige gang man hørte noe lignende her hjemme var vel kanskje med Sister Sonnys The Bandit Lab. Selv om også den er i streiteste laget sammenligna med dette.

Port Now er rett og slett et av de fineste øyeblikkene jeg har vært borti på evigheter når det gjelder norsk musikk, og jeg kan ikke skjønne annet enn at et litt oppegående radiopublikum skulle være enig om de fikk sjansen. Leve blokkfløyta!

På (In) Here skjønner man hvorfor The Go! Team dukker opp i samme sammenheng som Sirka Ragnar. Sirka Ragnar er nok noen hakk mer avslappa enn disse og det har blitt en forferdelig sjarmerende liten sak. Trompethjelp fra Ravi på sistnevnte og trombonehjelp fra Jagas Lars Wabø på Eim At You er heller ikke feil. Men det er egentlig fint lite med denne lille skiva som er feil. Og det lille "problemet" den har ført til har også gjort at flotte skiver som Neon Golden og The Bandit Lab har blitt plukket opp igjen etter altfor lang dvale.

Men det spørs om man klarer å legge fra seg Sirka Ragnar særlig lenge av gangen.

Både jeg, du, han, hun og det og alle andre bør sjekke ut dette bandet sporenstreks!

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Drive-By Truckers - Brighter Than Creation's Dark

(New West)

I skuggen av lyset fortel dei nitten historier som avgjort tåler dagens lys, men som meir enn gjerne også søker mørkret.

Flere:

Kollwitz - Like Iron I Rust
Jack White - Blunderbuss