cover

The Making Of Mr Spoons

Ezio

CD (2003) - Eagle

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Akustisk / Poprock / Singer/songwriter / Voksenpop

Spor:
Inside Me Again (Immigrants Table)
Waiting For Too Long
Everybody Forgets Sometimes
Mr Spoons
Song 4 The Tempted
Take Me Away
The Same Mistake
Mermaid Song
Shadow Boxers
Sometimes I Wish
My Friend Tonight (Darkness)

Referanser:
Mike Scott
The Waterboys
Matchbox 20
Counting Crows

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Akustisk føleri

Ezio leverer ganske så anonym voksen-vise-pop, men drukner litt i sin egen seriøsitet.

Hørt om Ezio før? Ikke jeg heller, nei, men de har allerede rukket å gi ut tre album før The Making Of Mr Spoons (2003). Enten har ikke disse utgivelsene vært i distribusjon i Norge, eller så har de gått kraftig under radaren (i hvert fall min). Man blir litt skeptisk av slikt.

Ezio er uansett Ezio Lunedei og Mark "Booga" Fowell på henholdsvis vokal/gitar og gitar. Bandet oppsto i Cambridge i 1994, og debuterte med Black Boots On Latin Feet i 1995. Den gang ble debuten produsert av Rupert Hine (Stevie Nicks, Tina Turner, Seal, m.fl.). Siden fulgte Diesel Vanilla (1997) og Higher i 2000. Ut i fra inntrykket jeg får av den sist ankommende plata og omtaler av bandet, er vi godt inne i akustisk voksen visepop-genren, med noen referanser til alt fra The Waterboys til Counting Crows og Matchbox 20. Modne, seriøse låter med hovedfokus på akustiske gitarer og standard vers/refreng-gjennomganger.

Det er låter i denne kaliberen du får i bøtter og spann på The Making Of Mr Spoons. Antageligvis fungerer dette så mye mye bedre på konsert i den rette stemningen, men på plate over lengre tid er det fristende til tider å trekke ut kabelen og be om fred gjentatte ganger. Vokalist Ezio Lunedei synger med en typisk "voksen og følsom-mann"-stemme, med tekster som hele veien balanserer hårfint mellom følelser og føleri. På Mr Spoons er temaet hvordan man skal leve sitt liv på rett måte, mens i Song 4 The Tempted konverserer Lunedei med både djevelen og Jesus (som for anledningen bommer sigaretter). Capiche? Her er det klart en interessant dybde i både tekst og musikk, men svært så monoton lyd og rimelig naive tekster klusser det hele til mye av tiden. Det Ezio dessverre aldri blir, er kjappe eller morsomme. Det ligger melankoli over hver eneste låt og tekst, og dette er med å skape en noe kjedelig mangel på variasjon.

De som liker litt kommersiell gitarpop eller visepop, eller noen av de nevnte referanseband, kan få mye ut av Ezio. Eller aller helst få noe ut av å se disse herrene på en scene, må tro. Men nyskapende eller alternativt forsøker The Making Of Mr Spoons seg ikke på å være, og for de som får allergiske utslett av litt forutsigbar "voksen"-musikk er dette et band å hoppe lett over.

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


Information - Biomekano

(Rune Grammofon)

Totalt gjennomført plate. Burde vært gangbar som avgangsprøve på Arkitekthøgskolen.

Flere:

Gwen Stefani - Love. Angel. Music. Baby.
No Age - Everything In Between