Why That Doesn't Surprise Me

CD (2001) - Candle

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop / Kammerpop / Britpop / Twee-pop

Spor:
Music to Hold Hands to
Synchronised Sinking
The Great Dividing Range
Beach Boys Medley
Broken Bones
First Cousin
Don't Bring Your Work to Bed
Fear of Rollercoasters
Harmonicas and Trams
The Forgetting of Wisdom
Self-Preservation
How to Tie a Tie
All the Recipes I've Ever Ruined
The Year of Driving Languorously

Referanser:
The Smiths
Belle & Sebastian

Vis flere data

Se også:
Naturaliste - The Lucksmiths (2003)

Music to hold hands to. Smelt...

Enslige lykkesmeder søker partner. Australias best bevarte hemmelighet avsløres.

Av Bjørn Hammershaug

08.11.2001

The Lucksmiths' obskuritet er en av disse uforståelige mekanismene i musikkverden. Her har vi et band som tryller frem plate etter plate med drømmepop, mottar stående ovasjoner fra musikkpolitiet verden over og har en hengiven fanskare down under, men som fortsatt er en hemmelighet for folk flest her hjemme.

Det er i hvert fall ingen grunn til å styre unna hvis du tilfeldigvis skulle komme over Why That Doesn't Surprise Me, den er snarere verd å lete grundig etter. På sin sjette plate fremstår The Lucksmiths som et særdeles kvalitetssikkert band, forankret i stilen til The Smiths, men med humøret og melodiene til Belle and Sebastian. Dette er drømmende, halvmelankolsk pop som skapt for en stille aften i en lun favn mens vintervinden uler kaldt utenfor.

Basisen til trioen er gitar, bass og trommer i samspill med Den Gode Melodi, som bare tidvis øker tempoet i særlig grad. Når den er på plass sukrer de forsiktig med strykere, blåsere og tangenter uten at det smaker for søtt. Låtene er ikke av den umiddelbare sorten, men etter noen runder i spilleren vokser de fra å være behagelig muzak til å bli stemningsfulle og små mesterverk som gradvis skiller seg ut fra hverandre.

Når du så finner deg selv halvt nynnende på en melodi du ikke helt klarer å huske hvordan egentlig går, så er det på tide å gå ned i tekstene. Hver låt har poengterte tekster som fungerer like bra som one-linere som i den sammenhengen de står i. Hva med Belle and Sebastian-lignende: "I'll meet you at the library/ there's privacy in public places/ Oh, but reader, heal thyself/ Put the book back on the shelf... " (Synchronised Sinking). Ellers kan du inntil videre tygge på visdomsord som "My friends live in renovators' dreams/ It's as euphemistic as it seems", "I love a sunburnt elbow pointing to the sea" og "So much for unexpected weather/ It's been overcast forever".

Sjelden har vel kjærlighet, tilhørende smerte og dagligdagse observasjoner blitt beskrevet like treffende som hos The Lucksmiths. Med et skjevt smil i all elendigheten unngår de endatil å bli nok et "shoegazer" band. I det Tali Whites vokal er i ferd med å bli hakket før søvndyssende, så glir Kellie Sutherland inn med vuggestemmen sin, og har du ikke smeltet da, så gjør du det nok aldri.

Er du glad i popmusikk er det ingen aktuelle veier utenom denne skiva. La det være rom for et par lykkesmeder i ditt hjerte og dine ører.