cover

Somnia

Greg Davis

CD (2004) - Kranky / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Ambient / Drone

Spor:
Archer
Clouds As Edges (version 3 edit)
Diaphonous (edit)
Campestral (version 2)
Furnace
Mirages (version 2)

Referanser:
Keith Fullerton Whitman
William Basinski
Windy & Carl
Fennesz

Vis flere data

Se også:
Precursors - Greg Davis (2003)
Curling Pond Woods - Greg Davis (2004)
Paquet Surprise - Greg Davis & Sebastien Roux (2005)
Mutually Arising - Greg Davis (2009)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Atonal tonelek

Greg Davis legger ned gitaren og plukker opp laptopen.

Greg Davis' Somnia får en til å lure om å lage musikk av denne typen, dronende ambient satt ned til det absolutt laveste tempo, enten er veldig enkelt eller veldig vanskelig. Artisten har her til og med begrenset seg, i og med at hvert spor på albumet bare har ett organisk element som grunnbasis, deretter filtrert og manipulert elektronisk til det ugjenkjennelige. Samsvarende ugjenkjennelig, faktisk - for selv om de benyttede basis-instrumentene er vidt forskjellige, fra buet psalter til akustisk gitar, glir resultatene ofte over i hverandre til samme soniske territorium av dvelende skarp elektronikk. Og nettopp dette kan da vel ikke være så vanskelig å oppnå? Lett er det i alle fall ikke for lytteren - en god dose tålmodighet er vel så viktig å inneha som et par gode hodetelefoner. Davis' atonale notelek virker ofte formløs og til tider retningsløs - men Somnia er absolutt på vei et sted, det er bare opp til lytteren å bestemme hvor.

Disse destinasjonene er vanskeligst å finne på albumets tre første spor av kalde og tilsynelatende tilfeldige akkorder strukket, vridd og manøvrert i utilsiktede retninger. Her har Davis beveget seg lenger bort fra hans tidligere album Arbor og Curling Pond Woods av tilnærmet pop-basert folktronica, og legger seg heller opp mot Keith Fullerton Whitmans utgivelser, som også tar utgangspunkt i, ja du gjettet det - organiske elementer manipulert til det ugjenkjennelige. I likhet med Whitmans verker er også Somnia dominert av skarpe og gjennomtrengende lyder, samtidig også med lag av pulserende dypere toner av nødvendig dybde.

Men noe av Whitmans overlegne fokus savnes her. Som andresporet Clouds As Edges bevitner: Med dets grunnpilar av utstrakte munnspilltoner veksles det atonalt mellom urovekkende og neddempede partier, men beviser med denne rotete framstillingen at selv med 9 minutter til rådighet føles Davis' komposisjoner ofte flyktige og retningsløse.

Ikke før fjerdesporet Campestral (version 2) får Davis' montasjer et klarere bestemmelsessted, her gjennom et mye varmere uttrykk av lagvis overlappende og distanserte droner av prosesserte gitarlyder. Fra stummende stillhet til forsiktige hvisk over sporets 22 minutter fremstår det både som albumets senter- og høydepunkt, samtidig som det er akkurat passe langt nok til å vise at det egentlig er selve turen som er destinasjonen. Forvent ingenting over 10 desibel her, men fokuser heller på Davis' tålmodige oppbygging der han utøver en mesterlig balanse mellom romslig stillhet og subtile nyanser. Igjen blir genres obligatoriske metaforiske iskrystaller - samtidig en anmelders klisjebeskrivelse - langsomt smeltet i gryende morgensol, om enn kanskje bare med en enslig dråpe som resultat.

Uheldigvis blir man rykket ut av all eventuell transe Campestral (version 2) skulle frambringe av det påfølgende sporets akutte begynnelse av mer skarp og intens droneri, denne gang i form av manipulerte Fender Rhodes klanger, og igjen påfallende lik lydene av tidligere utforsket terreng. Og selv om sistesporet Mirages (version 2) tar i bruk litt av den subtile dynamikken fra Campestral (version 2) med respektabelt resultat, blir man allikevel påminnet om at kanskje noe så enkelt som kombinering - og ikke separering - av elementer kunne ha fremskaffet langt flere dimensjoner av subtile teksturer for oss å forville oss i.

Men fans av genren bør uansett ikke la Somnia forbigå i stillhet, for på sitt beste viser albumet at selv tilsynelatende enkle komposisjoner kan ha høyst kompliserte uante dybder. Men om ambiente droner som dette er vanskelig å lage eller ei viser seg vel i dette tilfellet å være temmelig irrelevant, for det som i bunn og grunn åpenbarer seg som Somnias største problem er at Davis velger å gjøre det vanskelig for seg selv.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Balkan Beat Box - Nu Med

(Crammed Discs)

Balkan Beat Box tvinger frem sommerstemningen med sitt svært humørløftende mas.

Flere:

Diverse artister - Hugen leikar så vide - Middelalderballader i Norge
Turboneger - Scandinavian Leather