cover

Songs About the Ocean

High Water Marks

CD (2004) - Eenie Meenie / Racing Junior

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indiepop

Spor:
Good I Feel Bad
Slowhand
Have Another Deam
Queen of Verlaine
Suicide
Sixth of July
About the Ocean
Five Thousand
Second Time
National Time
Feel Everything
Things to Do
High Water Marks

Referanser:
Apples In Stereo
Dinosaur Jr.
J Mascis + The Fog
Pavement
Beulah
Olivia Tremor Control
Neutral Milk Hotel

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Epleslang på havets bunn

Tidligere Apples in Stereo-trommis har alliert seg med Per Ole Bratset fra Palermo. Resultatet er gull.

Guri malla. Midt på harde vinteren, med holke og is og folk uten brodder flyvende i alle retninger kommer ei skive så sprekkfull av sol at man nesten gir blaffen i årstiden og går inn til byen i bermudashorts. Fra Kentucky og Oslo kommer The High Water Marks med et skamløst publikumsfrieri i form av 13 låter oppsummert som Songs About the Ocean, og det er egentlig bare å bukke og skrape og kaste seg med i dansen mens vi venter på krokusen.

Skuta styres av de to styrmennene Per Ole Bratset og Hilarie Sidney, fra henholdsvis norske Palermo og Apples in Stereo, hvor sistnevnte ikke skulle trenge videre introdusering. AiS ga verden albumet Velocity of Sound (2002), og burde strengt tatt adles for det, om ikke her så kanskje i himmelen. Nuvel, Sidney spilte en gang trommer i Apples in Stereo, noe hun ikke lenger gjør. Hun er heller ikke lenger gift med Robert Schneider, men det gjø'kke noe så lenge han produserer eks-konas skiver. Nå har Schneider riktignok bare lagt den siste finishen på albumet. Fundamentet ble lagt på rom 528 på Gyldenløve Hotell i Oslo, med værelsespiker, pikkoloer og gjester tassende rundt i gangene utenfor. Tre låter spilte Bratset og Sidney inn der, uten at det vites hvilke, og Sidney dro tilbake til Kentucky. Etterhvert kom også Bratset seg over dammen, hvilket betyr at de tre låtene ble til 13 og at The High Water Marks har ekspandert fra å være en duo til å bli en kvartett, med Jim Lindsay (Oranger, Preston School of industry) og Mike Snowden (Von Hemmling) som de sist påskrevne medlemmene.

Og la det være sagt med en gang; dette er på det beste uimotståelig musikk. Songs About the Ocean med The High Water Marks er kanskje ikke årets mest nyskapende album. Til gjengjeld er den noe så uhyre sjeldent som en powerfuzzpopskive som vokser, noe som jo ikke er direkte gjengs innenfor grenen "umiddelbar gitarfuzzpop."

Festen sparkes i gang med Good I Feel Bad, en låt som umiddelbart setter standarden for de neste 37 minuttene. Dette er spontan lo-fi pop av aller, aller beste merke, drevet fremover av Hilarie Sidneys sukkerdryssede ungpikevokal. Akkurat hvor grensen går mellom vers og refreng er i grunnen vanskelig å bestemme, da Sidney her, som i sine beste stunder i Apples in Stereo, klarer å gjøre Good I Feel Bad til et eneste langt singalongrefreng, støttet oppunder av gitarøs og frenetisk tromming. På Slowhand tar Per Ole Bratset over ved roret, med en meloditeft som får det til å gå kaldt nedover ryggen på en uforberedt stakkar, og med en stemme som sender tankene mot Dinosaur Jr. og J.Mascis. På Queen of Verlaine briljerer Bratset igjen, i et noe mer neddempet, men adskillig luftigere og klarere lydbilde. Nordmannen har utvilsomt øye og nese for den gode popmelodi, og selv om hans av og til liktlydende stemme gir enkelte låter et litt haltende og halvhjertet preg er hans bidrag til Songs About the Ocean et vannsikkert prov på at The High Water Marks er mer enn en utgivelse av en tidligere Apples in Stereo-trommis.

Suicide frontes av vekselvis Per Ole Bratset og Hilarie Sidney. Det vil si, frontes er nok ikke dekkende for denne ulne låten, som dessverre lider av å være mer lo-fi enn godt er. Sidneys vokal drukner regelrett i den hermetiske miksen, noe som gjentar seg på Sixth of July, som dog er en adskillig mer vellykket poporkestrering, tuftet på en hektende melodilinje og synthgitarer i fri utfoldelse. Men det er et lite ankepunkt mot denne musikkformen at vokalen enkelte ganger mer eller mindre drukner i en noe ullen, delvis ugjennomtrengelig produksjon og low fidelity. Hvorvidt man syns det bare er sjarmerende at låtene innimellom bikker over i demokvalitet er selvsagt opp til den enkeltes smak og behag.

Det er en gjennomgående følelse gjennom hele Songs About the Ocean at det rent tekstmessige synes å ha havnet i bakgrunnen, noe som for egen del er litt til hinder for en total lytteropplevelse. Men dette er selvsagt for småplukk å regne, og Songs About the Ocean beholder drivet og tempoet gjennom alle de 13 låtene, selv om jeg vel personlig holder første halvdel av albumet som et lite hakk hvassere enn de avsluttende låtene. Men låter som National Time holder hele veien hjem og inn på soverommet, og er et av albumets aller sterkeste kort, frisk som saftis og forsommer. Påfølgende Feel Everything låter som var den hentet ut av Apples in Stereos overskuddslager, og er en like smittsom affære som det beste fra Velocity of Sound.

Med andre ord: Songs About the Ocean er nok ikke en nødvendig skive, og sannsynligheten er stor for at bandet i fortsettelsen vil gi ut enda bedre album, forhåpentligvis med like mye spontanitet og iboende livsglede i seg. Koster de på seg en ordentlig skipper ved miksepulten vokser dette treet muligens helt inn i himmelen. Men fram til da holder dette lenge, kanskje helt til neste sommer.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo