cover

Never Hear the End of It

Sloan

CD (2006) - Yep Roc / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Powerpop / Indierock

Spor:
Flying High Again
Who Taught You to Live Like That?
I've Gotta Try
Everybody Wants You
Listen to the Radio
Fading into Obscurity
I Can't Sleep
Someone I Can Be True With
Right or Wrong
Something's Wrong
Ana Lucia
Before the End of the Race
Blackout
I Understand
You Know What It's About
Golden Eyes
Can't You Figure It Out?
Set in Motion
Love Is All Around
Will I Belong?
Ill Placed Trust
Live the Life You're Dreaming Of
Living with the Masses
HFXNSHC
People Think They Know Me
I Know You
Last Time in Love
It's Not the End of the World
Light Years
Another Way I Could Do It

Referanser:
The Beatles
Cheap Trick
Big Star
Teenage Fanclub
Badfinger
The New Pornographers
Raspberries

Vis flere data

Se også:
The Double Cross - Sloan (2011)

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


Flying high again

76 minutters popfest fra Sloan. Årets plate?

Kan en forsvare å gi en sjuer til et relativt ukjent band i 2007? Som man kan lese et annet sted på groove: "Sjueren er forbehodt de helt eksepsjonelle utgivelsene; ting vi mener kan bli framtidige klassikere, album som treffer midt i hjertet og virkelig slår rot." Et sjueralbum er en plate som blir en viktig del av ens liv i år etter år. Abbey Road er en sjuer, Who's Next er en sjuer og få den saks skyld er Selling England by the Pound og Five Leaves Left også sjuere.

Med et 76 minutters maktdemonstrasjon av de virkelig gode låtene er Sloans Never Hear the End of it også en sjuer.

Canadiske Sloan startet opp i 1991 og har lenge vært store i Canada og USA, men det store gjennombruddet i Europa har foreløpig uteblitt. Gode anmeldelser til tross, ei heller bandets åttende utgivelse, Never Hear the End of It ser ut til å ha endret på dette. Albumet glimrer med sitt fravær på "årets album så langt"-lister.

"Sloan? Aldri hørt om", er det gjennomgående svaret blant andre musikkinteresserte når jeg sprer det glade budskap om det jeg mener er årets beste album.

30 låter og spilletid på over 76 minutter er i teorien å be om trøbbel, men her slår ikke teorien til i praksis. Med tre gode vokalister, flotte vokalharmonier og suveren teft de gode melodiene, blir Never Hear the End of It en eneste stor fest.

Spesielt to ting slår meg med denne plata: Den nesten endeløse rekken av eminente poplåter og den store spennvidden bandet viser. Fra den Paul McCartney-aktige Light Years til den punka HFXNSCH. Fra raske I Can't Sleep til slepende og mektige I Understand. Rifftunge Ill Placed Trust går rett over i balladen Live the Life You're Dreaming of.

Og slik kunne jeg ha fortsatt. Minst halvparten av de 30 låtene burde bli fremtidige popklassikere, ja det finnes ikke dårlig eller middelmådig musikk på denne skiva. Det er energisk, utrolig catchy og sofistikert hele tiden - og med den gode melodi i fokus, der låtene glir over i hverandre i beste Abbey Road-stil (B-siden, ja!).

Visst kan Sloan sin pophistorie. Sen Beatles, Big Star og Cheap Trick er svært sannsynlige inspirasjonskilder. Likheter med landsmennene New Pornographers kan også høres. Likevel blir ikke dette noe "finn referansene"-band. De står utmerket godt på egne bein.

Never Hear the End of It får altså min stemme som årets album så langt og en av mine største favoritter uansett tidsepoke. Denne kommer garantert til å treffe meg i hjertet også om 2-3 år. Tro meg, denne plata vil du høre!

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Magnolia Electric Co. - Trials & Errors

(Secretly Canadian)

Jason Molina bretter opp ermene og harver løs i opptråkket jord med ny glød.

Flere:

The Sea and Cake - Everybody
Fjorden Baby! - Se Deg Rundt i Rommet