Lenny

Lenny Kravitz

CD (2001) - Virgin / Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Hva ville du med dette, Lenny?

Plate nummer seks fra Lenny inneholder ingen ting du ikke har hørt før.

Av Pål B

Del på Facebook19.11.2001

Siden debuten og braksuksessen med albumet Let love Rule i 1989, har Lenny Kravitz egentlig ikke ikke klart å innfri forventningene han skapte. Og med årets utgivelse blir det veldig tydelig at den kreative kilden er i ferd med å gå tom.

Kanskje skulle man ta et hint av coveret, for når man ikke har noe mer spennende å melde enn "Lenny" som platetittel (etter forrige gang å ha prestert minst like lite svingende "5"), vitner det om en smule idetørke.

Og når så platen får seg et par runder i spilleren oppdager man at alt dette har man hørt før, blant annet på Lennys øvrige plater. Og at de forrige versjonene faktisk var bedre.

Låtene spenner over et register fra Mama Said-lignende streit tregrepsrock til mer "teknologiske" låter i slekt med If You Can't Say No fra albumet 5. Slik sett kan man kanskje vurdere dette siste albumet som en slags innføring i Kravitz-musikk, men som sagt er det ikke noe her som når opp til gamle høyder.

Her er det venstrehånds-tekster som "please believe in me / 'cause what i need is for you to believe in me", og uspennende trivialiteter som "i got more than i can eat / a life that can't be beat / yet i still feel this heat / i'm feeling incomplete" (osv). Jeg leter forgjeves etter humor, innlevelse, spenning og nerve i tekstene, og finner heller ikke spor av de samme ingrediensene i musikken.

OK, det var kanskje litt for kategorisk, for det er i hvert fall TENDENSER her; refrenget på If I Could Fall In Love er ganske kult, Battlefield of Love skulle falle i smak hos de som liker Lenny à la Mama Said, Believe In Me er litt kult laget med humane perkusjonslyder og minner litt om den nevnte If You Can't Say No, men blir for flat og kjedelig i lengden. Ja, og så har vi den sanne historien om Bank Robber Man, som kunne blitt denne platens sinte Mr. Cab Driver, men har for mye novelyt-effekt og sirener til at den blir kul mer enn et par ganger. Resten av låtene er for meg bare oppgulp. Som jeg allerede har sagt flere ganger: ingen ting er nytt.

Kravitz var spennende da han lagde sin første retro-musikk med Beatles-stereo (gitarene og bassen lagt i hver sin høyttaler) og Hendrix-gitarer, og det var følelser i låtene han skreiv. Etterpå har det blitt mer og mer en formel av det, og på albumet Lenny er det bare rutinen igjen. Kjenner du ikke mannen fra før, starter du heller med den klassiske Let Love Rule.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: