Genre:
Pop
Stiler:
Indiepop / Orkesterpop / Voksenpop / Visepop
Spor:
No One Is Gonna Love You More
The Bachelorette
Masterpiece
Leave Your Pain With Me
One Moment
Perfect Catastrophe
Demola
Nothing Matters Now
To Those I Leave Behind
Change Your Mind
Referanser:
The Cardigans
Marit Larsen
Hold deg til poptanken, Karin
Selv om hun glimter til, er Change Your Mind mer enn en marginalt svakere plate enn debutplata Superworldunknown.
Del på Facebook19.05.2006
Dama med de lange beina og de flotte poplåtene er her igjen. Karin Park har varslet en stilendring siden debuten, og hennes nye plate Change Your Mind åpner med en elektrisk og funky poplåt annerledes enn de radiovennlige og fengende låtene vi forbinder med den svenskfødte artisten, bosatt og etablert i Bergen. Åpningen går etter hvert over i The Bachelorette, om et av de mest sette virkelighets-tv konseptene de siste årene. En vakker låt som må tolkes som en ironisering over sjangeren:
American smile, be sure that she is picking the right one
Her dress is a white one, exposing the topic in her mind
We Speak 'til I'm exhausted
A modern way of crying
Ignorance is always on our side
She is just one of us
with one of those smiles that’s gonna make it happen
we have to make it happen
a perfect world for television
Og så videre, og så videre. Karin Park har aldri prøvd å være noe annet enn en kontemporær artist. Sjangermessig gaper hun likevel over vel mye på denne plata. Åpningen er nevnt, også One Moment har litt for mye elektronisk staffasje og eklektiskhet, virkemidler som hun ikke behersker like godt som de storslåtte og rene popmelodiene. Det er nemlig de som også nå faller mest i smak. Når hun lesser på med vakre strykearrangement, og synger med aller mest innlevelse. Når hun prøver å skrive de fineste sangene som noen gang er skrevet. Da er det godt å høre på Karin Parks Change Your Mind. Singelen Masterpiece er akkurat en slik låt, akkurat som vi husker henne på sin flotte platedebut Superworldunknown fra 2003.
Hun tok oss med storm da, og var et tydelig friskt pust for norsk musikk, medregnet sin keitete sceneoppdreden og sjarmerende svensk-bergensk. Derfor blir vi ikke like bergtatt, eller eh, Park-tatt nå. Men likevel har Karin Parks to første plater allerede etablert henne som en artist som verken blir glemt eller ignorert. Hør bare på Nothing Matters Now, den blir bedre og bedre for hver lytt, og ender kanskje som en av sommerens strandplagere. Beskrivende tittel, det er poplåter som gjør alt annet uvesentlig Karin Park alltid prøver å skrive, og hennes ambisiøse tilnærming til popmusikken er beundringsverdig.
Change Your Mind vitner om en mer erfaren artist, likevel ble det først og fremst færre perler nå enn sist gang, Karin.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere:
Hei - er det mulig å være litt mindre nedlatende i tonen ?
Kan de vennligst utdype dette?
Skjønner heller ikke hva som var nedlatende med dette. Jeg mener at Karin er uinteressant og typisk dusinvare og jeg rister som gutta i vi-menn reklamen når jeg leser teksten til the Bachelorette. Dette er vel en 14tiss artist som prøver å kapre de slappe realitykejerringene som gjerne vil ledes inn i musikalsk uvitenhet.
Enig med du, The duck og Vegard. cnb: gå å ta dæ ei bolle!
ikke nødvendig å være smartass - jeg mente bare det var en skikkelig nedlatende tone som var gjennomgående i hele anmeldelsen - er det så vanskelig å forstå?
Var det utdypende mener du? Jeg forstår fortsatt hva i teksten du mener er nedlatende, jeg. Du sier "skikkelig nedlatende tone som var gjennomgående i hele anmeldelsen", jeg vil gjerne ha mer konkrete eksempler. Hvis jeg teller opp, finner jeg langt flere postive enn negative meninger om Karins plate.
Tja, mulig det å trekke fram "de lange beina" (nam?) til Karin Park i en anmeldelse er det som er nedlatende. Lite relevant i alle fall.
Når de lange beina hennes står såpass godt til de svære og storflotte poplåtene hennes, og det blir brukt som et poeng i innledningen av en tekst, synes jeg ikke det er nedlatende, men heller et forsøk på et fargerikt eksempel på musikken. Litt som at Ane Bruns høye skuldre og beskjedne fremtoning kler de vevre og forsiktige låtene hennes.
Einig i at det er nedlatande og belærande, til tross for at eg ikkje er nokon Karin Park-fan (og egentlig ikkje bryr meg så masse). viss du hadde bytta ut Karin med Kato hadde det verken handla om lange bein eller brukt fornavn i avslutningen. for eksempel. kan jo gi dama litt respekt når du slaktar ho, Vegard.
Jeg bryr meg ikke så voldsomt jeg heller, nettopp fordi jeg er veldig uenig i det et par av dere mener, og heller ikke tror at dere deler oppfatning med så veldig mange. Er 3 av 7 slakt? Er det slakt når jeg sier hun besitter et sjeldent melodiøst talent, selv om det ikke kom helt fram denne gangen? Jeg synes ikke det.
Du mener jeg ikke hadde brukt fornavn eller poeng om lange bein hvis det hadde dreid seg om en gutt? Er det bare mannlige journalister som bruker konsekvent Kurt Nilsens fornavn og skriver om mellomrommet mellom fortennene? Skivebom, jakobs, og langt mer nedlatende enn anmeldelsen min.
Det virker som du prøver litt for hardt, Vegard. Hva er for eksempel dette: "Og så videre, og så videre. Karin Park har aldri prøvd å være noe annet enn en kontemporær artist." Jo, en ganske nedlatende holdning både til personen og artisten Karin Park. Hun har aldri prøvd å være noe annet enn en kontemporær artist? - En ganske sterk melding i en anmeldelse, og generelt går det jo en belærende tone i anmeldelsen, hvor både Karin og oss lesere sitter på skolebenken, mens du står ved kateteret og forteller oss hva som er rett og galt.
har da sett anmeldelser, også på groove, som er 10 ganger så belærende og nedlatende som denne. synes dere gir anmelder ufortjent pepper.
Heilt greit om du syns at tonen min var nedlatande, med et par av dine teknikkar på innerlomma. Og ein digresjon, den dagen vi får ein populær kvinneleg artist som ser like hobbit ut som Kurt, skal eg juble, eg trur berre ikkje det skjer med det første. Syns ikkje det kan samanliknast å snakke om tennene hans. Han er eit unntak frå dei fleste reglar igrunn. Ville du skrive om Robert Post som Robert? Ganske tilfeldig valgt eksempel.
Men, kanskje det som skurrar litt er at kritikken er "snill" mens 3 av 7 ikkje er spesielt bra? Eg veit ikkje. Det er ikkje ein bemerkelsesverdig anmeldelse på nokon måte, og du skal ikkje sjå vekk ifrå at eg hadde endt opp på ein trear eg og. Men når først spørsmålet om tonen dukka opp er det verdt å tenke over det eit lite sekund, uten at vi treng å komme til einigheit med det første.
Slett ingen slakt av anmeldaren mao., berre litt tips med på vegen, sånn som Karin også fekk?
for hjelp i å utdype hva jeg mente var nedlatende med den anmeldelsen. Jeg ser at jeg ikke var så veldig flink i mitt forsøk på å gjøre dette selv - heller litt uforskammet. jeg beklager - gjorde det litt i farta.