Genre:
Pop
Spor:
Little Book
Waffy Town
Dr Jeff
Girl From Town
A Song For The Ghost We Saw
The Clown
Garden Swing 1932
Teddy's Band
Mr. Piggystar
Mrs Dandelliohn's Music And Flowers
Jason The Face
The Magician
Song For The Day
Referanser:
The Beatles
The Divine Comedy
Robot?
Den musikalske ekvivalenten til salt potetgull, om du vil.
Del på Facebook19.11.2003 (opprinnelig fra pstereo.no)
Vi er nok en gang i Bergen.
Men la oss ikke snakke om Sondre Lerche. La oss heller ikke snakke om Ole Bull. La oss i stedet snakke om Frank Hammersland. Slik Frank Hammersland ga Bergen og verden florlette popøyeblikk i begynnelsen av forrige tiår, har Julian Berntzen snappet opp en misunnelsesverdig teft for fantastiske popsnutter.
Han sitter på pop-hylla mellom Brian Wilson og Beatles. Kanskje han vifter litt med beina, undrer seg over den lange avstanden til bakken. Litt bortenfor sitter Chopin sammen med Django Reinhardt. Men Julian enser hverke dem eller bakken. Sannsynligvis titter han oppover. "Det ser ikke ut til å være så langt til toppen", tenker han kanskje.
De som har hatt befatning med fjellklatring vet at det som ser ut som en enkel rute å klatre, ikke nødvendigvis er enkel i det hele tatt. Selv om det ser motbydelig enkelt ut, når noen andre gjør det. Litt slik er "Waffy Town". Det høres så enkelt ut når Julian Berntzen svever gjennom konseptet sitt og plukker nydelige melodilinjer oftere enn folk flest piller seg i nesa.
Jeg skulle ønske det var meg.
Konseptet er en toddy av historiene om disse fargerike tantene og onklene, tante Grønn, tante Brun, tante Fiolett, onkel Blå og Lille Lørdag-føljetongen "Blokk Z". For så vidt fungerer det mer som et introduksjonskapittel til en historie som er større enn seg selv. Tekstene og informasjonsteksten i bookleten handler for det meste om personer, og i mindre grad hendelser i småbyen Waffy Town. Omtrent som de første 3.000 sidene i en Stephen King-murstein, med andre ord.
Det blir selvsagt ørlite granne kjedelig. Og ørlite granne glatt. Men det er like fullt vanskelig å sette fingeren på annet ved komposisjonene, enn det nesten-repative, det at låtene etter hvert nesten virker som de er skrevet på ren rutine. Men så var det dette med skinn og bedrageri. Og så var det dette med den spennende, men like fullt litt ufarlige produksjonen.
Hvilket selvfølgelig kan få enhver konspirasjons-teoretiker til å spekulere i om hvorvidt Julian Berntzen virkelig er en 22-åring med obligatorisk Steinerskole-bakgrunn, eller en robot programmert av de onde produsentene HP Gundersen og Cato Ådland, med verdensherredømme og rituell brenning av elektronika og hip-hop som målsetting.
Da burde nok produsentene først skaffet seg en prototype som klarer overgangen til fistel og oktavskiftene bedre enn Julian Berntzen. Som vokalist fungerer han knappast som en småsjamerende Lars-Lillo kopi. Litt i overkant flatt, og relativt i utakt med det velsnekrede rammeverket som arrangementene bygger rundt.
Uansett er "Waffy Town" er den eldste og mest allment rettede plata jeg har hørt på lenge. Eller den musikalske ekvivalenten til salt potetgull, om du vil.
Det er ment som et kompliment, men jeg vet ikke om det helt kom ut sånn.
Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere:
Hva er så genialt med Julian Berntzen egentlig? Ser han får 6'er i flere av Norges største aviser, men mitt førsteinntrykk av plata er at dette rett og slett er Beatles plagiat.
Julian Berntzens CD Waffy Town er noe av det mest geniale som er laget på musikkfronten for tiden! Den har alt; vakre melodier, nydelige tekster, særpreg og med Julians fantastiske stemme er dette en plate ALLE bør kjøpe! 6'erne er fullt fortjent.
Denne platen er bare så vakker at den er til å gråte av... den er helt nydelig. Jeg liker Beatles også, og jeg må si at det er helt forskjellig fra Julian Berntzen. Waffy Town er en cd en kjøper, forelsker seg i og kommer til å ha i hjertet sitt resten av sitt liv. Den er helt fullkommen. Gleder meg helt fantastisk mye til å se ham live.
Første gang jeg hørte Girl From Town, skjønte jeg at dette var noe helt spesielt. Faktisk noe av det vakreste jeg har hørt. Mannen elsker tydligvis Beatles og er inspirert. Jeg er selv Beatles-fan og føler kun at Hr. Berntzen hyller Verdens største band gjennom Waffytown.
Jeg synes Julians Waffy Town er fantastisk bra. Første gang jeg hørte herr Berntzen på tv reagerte jeg med engang. Hans musikk har sitt eget særpreg og de skaper en spesiell atmosfære som jeg synes mange andre artister ikke har fått til med låtene sine. Nok en talent fra Bergen!
Dette er det beste av norsk musikk på lenge. Harmonisk og utrolig behagelig.6'ern er fortjent! For å kalle dette et Beatles-plagiat må man enten være døv eller like musikalsk som Per Willy fra Big Brother! Bruker mange like lyder, men langt fra et plagiat.
Klarte ikke å høre gjennom hele plata... ble svimmel og kvalm av vokalen til Herr Berntzen
Jeg var på Julian Berntzen og Sondre Lerches konsert på
Tjøme her om dagen, og da avslørte de at det kommer en Waffy Town 2. Hørte en sang derfra, og den er fantastisk.
Fiines denne på DVD (har jo värt vist i TV)??