cover

Waffy Town

Julian Berntzen

CD (2003) - New Records

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Pop / Cabaret

Spor:
Little Book
Waffy Town
Dr Jeff
Girl From Town
A Song For The Ghost We Saw
The Clown
Garden Swing 1932
Teddy's Band
Mr. Piggystar
Mrs Dandelliohn's Music And Flowers
Jason The Face
The Magician
Song For The Day

Referanser:
The Beatles
The Divine Comedy

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Robot?

Den musikalske ekvivalenten til salt potetgull, om du vil.

Vi er nok en gang i Bergen.

Men la oss ikke snakke om Sondre Lerche. La oss heller ikke snakke om Ole Bull. La oss i stedet snakke om Frank Hammersland. Slik Frank Hammersland ga Bergen og verden florlette popøyeblikk i begynnelsen av forrige tiår, har Julian Berntzen snappet opp en misunnelsesverdig teft for fantastiske popsnutter.

Han sitter på pop-hylla mellom Brian Wilson og Beatles. Kanskje han vifter litt med beina, undrer seg over den lange avstanden til bakken. Litt bortenfor sitter Chopin sammen med Django Reinhardt. Men Julian enser hverke dem eller bakken. Sannsynligvis titter han oppover. "Det ser ikke ut til å være så langt til toppen", tenker han kanskje.

De som har hatt befatning med fjellklatring vet at det som ser ut som en enkel rute å klatre, ikke nødvendigvis er enkel i det hele tatt. Selv om det ser motbydelig enkelt ut, når noen andre gjør det. Litt slik er "Waffy Town". Det høres så enkelt ut når Julian Berntzen svever gjennom konseptet sitt og plukker nydelige melodilinjer oftere enn folk flest piller seg i nesa.

Jeg skulle ønske det var meg.

Konseptet er en toddy av historiene om disse fargerike tantene og onklene, tante Grønn, tante Brun, tante Fiolett, onkel Blå og Lille Lørdag-føljetongen "Blokk Z". For så vidt fungerer det mer som et introduksjonskapittel til en historie som er større enn seg selv. Tekstene og informasjonsteksten i bookleten handler for det meste om personer, og i mindre grad hendelser i småbyen Waffy Town. Omtrent som de første 3.000 sidene i en Stephen King-murstein, med andre ord.

Det blir selvsagt ørlite granne kjedelig. Og ørlite granne glatt. Men det er like fullt vanskelig å sette fingeren på annet ved komposisjonene, enn det nesten-repative, det at låtene etter hvert nesten virker som de er skrevet på ren rutine. Men så var det dette med skinn og bedrageri. Og så var det dette med den spennende, men like fullt litt ufarlige produksjonen.

Hvilket selvfølgelig kan få enhver konspirasjons-teoretiker til å spekulere i om hvorvidt Julian Berntzen virkelig er en 22-åring med obligatorisk Steinerskole-bakgrunn, eller en robot programmert av de onde produsentene HP Gundersen og Cato Ådland, med verdensherredømme og rituell brenning av elektronika og hip-hop som målsetting.

Da burde nok produsentene først skaffet seg en prototype som klarer overgangen til fistel og oktavskiftene bedre enn Julian Berntzen. Som vokalist fungerer han knappast som en småsjamerende Lars-Lillo kopi. Litt i overkant flatt, og relativt i utakt med det velsnekrede rammeverket som arrangementene bygger rundt.

Uansett er "Waffy Town" er den eldste og mest allment rettede plata jeg har hørt på lenge. Eller den musikalske ekvivalenten til salt potetgull, om du vil.

Det er ment som et kompliment, men jeg vet ikke om det helt kom ut sånn.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Kloster - Coastal Research - ideas, drafts and sketches recorded by Kloster

(Between Clouds / Washington Inc.)

Fredfulle bønner fra Danmark: Kloster innbyr til 40 minutter med sjelefred og åndelig styrke. Og ikke minst vakker musikk.

Flere:

Bertine Zetlitz - Sweet Injections
Nas - Street's Disciple