cover

Haralambos

Bexar Bexar

CD (2003) - Western Vinyl / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Post-rock / Instrumental / Ambient

Spor:
n.r.o.t.
aidos
kt
where she lives every day
blue r.o.t.
las cruces
princess of daughters
memento mori
red r.o.t.
the turning bull
learning to love her lazy eye
pay attention
esther's vice
deming
sick on Elizabeth

Referanser:
Labradford
Boards of Canada
Brian Eno

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Døs

Haralambos er lyden av å våkne en søndag morgen og vite at man ikke trenger å gjøre noenting.

Bexar er et "county" i Texas. Det består stort sett av byen San Antonio.

Haralambos er en helgen og martyr som levde i Lilleasia mot slutten av det andre århundret. Det fortelles at han forble gudstro selv da huden ble flådd av kroppen hans. Han skal også ha utført flere mirakler under hard tortur.

Hva sier så dette om denne utgivelsen? Ingenting.

Her finnes ingen av de store, åpne landskapene man forbinder med Texas, og ikke noe som er i nærheten av så dramatisk som tortur, mirakler og martyrer.

Det man derimot finner, er naivt og forsiktig plukkete kassegitarer, lekende og intime elektroniske lyder og ett og annet synth-, piano- eller orgelinstrument. Ikke noe særlig mer. Plata åpner med en dyp synthbass og introvert, halvveis slukt perkusjon. Etter hvert kommer små gitarmelodier som gjentas til vi ikke trenger dem mer. Det er ganske minimalistisk hele veien. Det siste sporet er susing, kassegitar og et piano fra langt borte.

Jeg tenker Boards Of Canada, bare ikke fullt så melankolsk. Jeg tenker Kim Hiorthøys "Hei", bare litt mindre naivt. Og jeg tenker "Endless summer" av Fennesz, minus litt støy, pluss litt struktur.

Haralambos er lyden av å våkne en søndag morgen og vite at man ikke trenger å gjøre noenting. Så man blir like godt hele dagen under dyna. Man våger ikke en gang å titte ut av vinduet, ettersom vissheten om en verden utenfor senga kan ødelegge roen og stemningen.

Faktisk synes jeg at en låttittel fra allerede nevnte "Hei" av Kim Hiorthøy beskriver stemningen her ganske godt: "Han brydde sig inte om att stiga upp, hela dagen lät han nya bilder och funderingar komma och gå som de ville, sov lite ibland och vaknade igen och visste inte alls vem han var. Det var en fridfull och mycket spännande dag."

Selv om stemningen absolutt er fin, synes jeg plata kunne hatt godt av at det skjedde litt mer. Kanskje noe mer dynamikk, kanskje noen flere klare rytmiske elementer, hva vet jeg? Hadde jeg visst hvordan man laget bedre elektronisk musikk enn dette, hadde jeg gjort det. "Princess of daughters" er et eksempel på spor der dette lille ettellerannet er til stede. "Red R.O.T." er et eksempel på spor der det mangler. "Haralambos" er uansett ikke en utgivelse man tenker på spor for spor. Her er det stemningen og helheten som teller.

Låtene er maksimalt tre-fire minutter lange, og det er forsåvidt fint i en sjanger som har en tendens til å dra idéene litt for langt. Det gir et inntrykk av at sporene bare er utsnitt og øyeblikksbilder av en mye større sannhet. Men det gjør det også litt overfladisk. Man rekker liksom ikke å få skikkelig tak i de merkelige groovene og snedige melodiene før de forsvinner. Det blir kort sagt litt likt. Men bare litt, og det gjør ikke så mye.

Karakteren på denne plata er avhengig av hvilken stemning man er i når man setter den på. Er man i riktig stemning, er det en hyggelig og koselig sjuer.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Bonnie Prince Billy - Master & Everyone

(Domino)

Fra hjertet - til hjertet: På en drøy halvtime gir Will Oldham oss en evigvarende plate.

Flere:

Efrim Manuel Menuck - Plays "High Gospel"
Grey de Lisle - The Graceful Ghost