Genre:
Rock
Stiler:
Metal / Symfonisk rock / Black metal
Spor:
Allegiance Progenies of the Great Apocalypse
Lepers Among Us
Vredesbyrd
For the World to Dictate Our Death
Blood Hunger Doctrine
Allehelgens Død i Helveds Rike
Cataclysm Children
Eridication Instincts Defined
Unorthodox Manifesto
Heavenly Perverse
Satan My Master
Referanser:
Cradle of Filth
Therion
Emperor
Limbonic Art
Døds-Kult Endetid
Stor-større-størst. Ny grensesprengende plate fra verdens største Black metal band.
Del på Facebook16.10.2003
Helt siden starten i 1994 har Dimmu Borgir vokst til å bli verdens aller største black metal band. Salgsmessig ligger de langt foran band som Cradle of Filth, Satyricon og Mayhem, og har hatt flere verdensturneer. Dette har de selvfølgelig fått mye kritikk for. Ord som "sellout", "kommersielle" og "Black Metal Spice Girls" er blitt brukt for å beskrive Dimmu Borgir, og det er til en viss grad mulig å forstå noe av denne kritikken, som hovedsaklig kommer fra journalister og musikere som betegner seg selv som "ekte blackmetallere".
Musikken til Dimmu Borgir er lett tilgjengelig, den fenger og er meget profesjonelt framført og produsert. Av de seks medlemmene i bandet er det bare to (vokalist Shagrath og gitarist Silenoz) igjen fra originalbesetningen. Keyboardist Mustis har ikke spilt i noen andre, nevneverdige band, men resten av gjengen har imponerende bakgrunn. Bassist Vortex har tidligere spilt i band som Arcturus og Borknagar, gitarist Galder i anerkjente Old Mans Child, og trommis Nicholas Barker kom fra ikke ukjente Cradle of Filth. At mange bruker betegnelsen "All-star band", kan være forståelig.
Låtene fra de tre siste platene er lette å like, selv for folk som overhodet ikke hører på hardere metall. Det samme er bandets teatralske image med nagler, oppnedkors, liksminke og et snev av svart humor. (I bookleten er Shagrath avbildet i en tannlegestol, med to svært lettkledde, kvinnelige "tannleger", som neppe har gått seks år på odontologi på Haukeland.) Bandets musikalske gjennombrudd kom i 1997, da Enthrone Darkness Triumphant mottok glimrende kritikk fra metallpresse rundt om i verden. Det kommersielle gjennombruddet kom i 1999 med Spiritual Black Dimensions som solgte bokstavlig talt i bøtter og spann, og bandet fikk hordevis med nye fans rundt om i hele verden. (Jeg har snakka med folk fra Chile, som ikke visste noe om Norge annet enn at det var kaldt der, og at Dimmu kom derfra.) Mye av grunnen til at SBD gjorde det så bra, var det intelligente og smakfulle samspillet mellom symfonisk musikk og black metal, samt de lett tilgjengelige og godt varierte låtene. Mange ble forelsket i Dimmus musikk nettopp på grunn av det sistnevnte, hovedargumentet til folk som ikke hørte særlig på hardere metall var "at det ikke gikk an å høre forskjell på låtene". Dette var ikke tilfellet hos Dimmu Borgir.
Puritanical Euphoric Misantrophia (2001) fortsatte der SBD slapp, med enda mer kompleks, velspilt og aggressiv symfonisk black metal. Bandet fortsatte å vokse, spilte enda flere konserter, og sommeren 2002 kom de første ryktene om at "Dimmus neste plate kommmer til å bli gigantisk".
Dette stemmer delvis. For Death Cult Armegeddon er den største black metal-produksjonen noen gang produsert. Plateselskapet har åpnet pengepungen, og leid inn Praha Filharmoniske Orkester for å forsterke de symfoniske elementene, og spandert et par musikkvideoer for å gi bandet ytterligere publisitet. En av disse (Progenies of the Great Apocalypse) går for tiden på Svisj på NRK2, og det kommer visstnok en ny musikkvideo i november/desember.
Musikken er overraskende varierert, med svulstige og storslåtte orkestrale arrangementer i nevnte Progenisis of the Great Apocalypse og Eridication Instincts Defined, og trasha og aggressiv metall i Cataclysm Children.
Lydbildet er fremdeles overveldende, og det trengs tid for å oppdage alle elementene og stemningene som finnes på plata. Jeg har særlig sans for de "skjulte" melodilinjene som keyboardist Mustis og Shagrath (som har bidratt med en del synthlinjer) har lagt til i bakgrunnen av melodilinjene. Den rene vokalen til Vortex funker fint som kontrast mot Shagraths grimme hves, og på Progenies of the Great Apocalypse og Heavenly Perverse, får vi en aldri så liten bonus i form av gjesteopptreden av nå nedlagte Immortals vokalist Abbath.
Bandet har vokst som musikere, de består utelukkende av svært dyktige talenter. Alle som har sett Dimmu live, kan bekrefte dette. Tekstmaterialet er det utelukkende Silenoz som tar seg av, og han har denne gangen tatt med to norske tekster; Vredesbyrd og Allehelgens Død i Helvedes Rike. Dette er noe risikabelt, norske tekster har lett for å bli ufrivillig komiske, men disse to funker på sett og vis, og kler musikken godt.
Dimmu Borgir har med Death Cult Armageddon nok en gang har levert varene, de har blitt enda større, og vil helt sikkert fått enda flere fans. Det blir gøy å se hva de finner på neste gang. Som avslutning kan det være passende å ta med en snutt fra Vredesbyrd, en av de to norske låtene:
Ta del i skyldens skygge
Behag din sjel med syndens under
for hvor er vel du
Når lampen slukkes...
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Mick Harvey - Four (Acts of Love)
Tidligere gitarist i The Bad Seeds, Mick Harvey, lever godt i skyggen av Nick Cave. Kjærlighet i fire akter funker både fra skive og scene. Spiller på vestlandet denne uka.
Low i Oslo
Minnesota-bandet feirer 20-årsjubileum med nytt album og turné som fører Low til Blå på lørdag. Vi varmer opp til konserten med en fersk video som du kan sjekke her.
Jenteslipp
Øya med tre nye navn i dag, Cat Power, Laura Mvulah og Mona & Maria meldt klar for Middelalderparken i august.
Groovissimo
Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er
()
Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.
Tidligere:
Jeg må bare si at Dimmu Borgir er etter min mening det beste metall-bandet i norsk historie. Det er kanskje ikke så lett å si hvorfor, det bare er sånn, det bare er en selvfølgelighet. Hverdagen min er i stor grad preget av Dimmu, jeg står opp, hører på Death Cult-albumet på vei te skolen, hører på et annet album på skolen da jeg egentlig skulle gjort skolearbeid, hører på Spiritual Black Dimensions på vei hjem fra skolen, og i stedet for å gjøre lekser speller jeg heller noen legendariske Mustis synth-riff på Korgen og i det jeg legger meg hører jeg på et eller annet album av Dimmu Borgir. Og jeg har bare en ting å si til Dimmu Borgir: STÅ PÅ!! DERE ER BEST!!
Mesterlig album!! De har bevist at deres musikk og konsept er alfa omega! De erobrer nå hele verden med sin dystre, tekniske, bråkete musikk. Dimmu Borgir er et eksempel på hva man kan oppnå ved og bare tro nok på hva man holder på med... Stå på folkens!
Skjønner ikke hvorfor Death Cult Armageddon blir så godt likt.
Jeg for min del synes Dimmu Borgir er et middelmådig metalband, men jeg må innrømme at Stormblåst og Enthrone Darkness Triumphant har en god del fengende låter. På den nyeste skiva derimot er det da ikke på langt nær like melodiøse sanger. Synes det hele blir for kjedelig. Det hjelper ikke med fullt orkestrer når det ikke finnes noe særlig melodi i noen av sangene.
Det eneste partiet på platen som fenget var starten og slutten på vredesbyrd.
Nei, kjøp nå heller in the Nightside Eclipse eller "Hvis lyset tar oss" hvis du skal ha symfonisk black metal.
hvis lyset tar oss er da ikke særlig symfonisk?
om DCA synes jeg det er veldig kult at de eksperimenterer med orkester og det hele, fresh produksjon. men resten er ikke mye å skryte av:
teit cover
forjævlig ekkel vokal
veldig pompøse tekster
og låtene er middelmådige
og det sinnssykt harry imaget de driver på med. jeg blir flau.
Hør på "Det som engang var". Dette er da symfonisk. Greven vet å lage stemningsfull black metal.Men for all del, dette er ikke det mest symfoniske som finnes. Andre symfoniske black metal skiver som er mye bedre enn Death Cult er også Arcturus-asperia Hyems Symfonia og Anthems to the Welkin at dusk av Emperor. Satyricons første utgivelser også til en viss grad.
Vokalen til Dimmu Borgir var forresten mye bedre fram til Enthrone. De siste årene har den blitt alt for slapp. Shagrath skriker jo ikke lenger, han grynter.
dimmu borgir er ikke black metal, men de elsker å selge på det imaget at de er det. sikkert jævlig appellerende til småunger som leker alternative og krangler med foreldrene sine fordi de nettopp har fått mensen, men for en som har hørt bm, blir det ikke annet enn latterlig. for all del: spill drittmusikken så mye det måtte passe dere. bare ikke kall det black metal.
Jeg synes Dimmu Borgir blir for mye 'Donald Duck' Blackmetal. Vokalisten synger sikkert bra nok på alle måter, men for meg så blir Dimmu Borgir For mye speed. Nå er det mange som sikkert griner på nesen og sier "men Dimmu Borgir er jo ikke black metal..."
Dimmu Borgir nå til dags er for unger som leker satanister! Holder meg heller til det gamle Dimmu Borgir.....
Hva e det med alle de folka som liksom ska være så ufattelig "REAL" innenfor musikken? Med engang et band liksom blir kjent så ska man ikke like det fordi alle andre plutselig begynte å like det? Det blir så latterlig. Det blir på en måte sjalusi, ikke sant? Det lille favoritt bandet mitt har plutselig alle en bit av. Skjerp dere! Kommersielt eller ikke, jeg e Black-Metall fan og jeg likte Dimmu før.. OG etter det såkalte "kommersielle" gjennombruddet. Selvfølgelig får et band mer penger til promotering enn et vanlig average BM band! Vi prater penger på denne kloden! Personlig så e jeg Children of Bodom fan, og jeg skjønne ikke at dem ikke får mere cred for musikken enn Dimmu, MEN sånn er det bare! Skjerpings. Dimmu er bra for det! OG for ikke å glemme det! Image er bare et Image! DIMMU ER BRA FATT DET!
ja, for både burzum og darkthrone er jo så totalt ukjente...
Dimmu borgir er dårlig fordi musikken er bedriten. Ikke fordi de selger mye, det gir vel igrunnen jeg faen i. Det hadde vært fantastisk om et band som kampfar hadde solgt i bøtter og spann, for da kunne jeg faktisk ha fått tak i noen av platene deres. Dessuten var enthrone darkness en kassasuksess også, og den platen er ganske så bra. Så den fjortisargumentasjonen holder ikke. Musikken til dimmu nå til dags er vel ganske representativ for den retningen de fleste band har gått. Knakandes god lyd og arrangement, men knapt en eneste god, stemningsfull melodi. Og langt i fra noen skikkelige vræl.
dimmu borgir er et ganske bra band, de har klart å skape seg et navn via musikken, det er mer enn hva jeg kan si om lignende som selger plater ved å spille på diverse faktorer.
ggXploid.. først sier du att du er Black Metall fan, også kommer det fram att du er c.o.b fan?
Fjortissbandet Children of Bodom er vel så langt unna Black Metall såm det går an å komme ?
Angående Dimmu Borgir synns jeg Stormblåst og Enthrone Darkness Triumphant-perioden var veldig bra.
Death Cult Armageddon var en nedtur.
Ingen kan si at Dimmu er dårlig.. Er en jævli go grunn til at de er verdens største black metal band! Hva er viktigst? Mest mulig fans, lage kvalitets musikk som alle liker eller old school black metal som færre liker og har dårligere kvalitet i musikken.