cover

Bensin på bålet

Vazelina Bilopphøggers

CD (2007) - Universal / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Rock'n'Roll / Rockabilly / Voksenrock

Spor:
Bensin på bålet
Los på cellulosen
Schwabadaba Ding Ding
Bingovinger
Rydde Robot
Je treng itte dra tel Memphis
Bak radar'n midt i Odal'n
Vinn eller forsvinn
Nei, nei sangen
Kebab-A-Lula
Isabella
Sekk med røti' gul'rot
Lenge, lenge se'a
Nr.44
Rally rett i kroppen

Referanser:
The Teddybears
The Shadows

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Høggernytt

Hvordan låter Vazelina uten Viggo? Er det fremdeles liv laga for høggera?

Vazelina Bilopphøggers har vært undertegnedes favorittband helt siden jeg som liten sneip mottok kassetten 24 Timers Service av en bekjent. Den ble spilt så ofte at både foreldre og naboer ble sånn passe lei, men etter hvert ble samlinga så godt som komplett. Gutta i kameratgjengen stakk stadig vekk innom for å få med seg en bit lokal musikkhistorie, og når vi fikk nok av Vazelina, kjørte vi likegodt i gang soloalbumene (vi snakker fremdeles kassetter, må vite) til både Eldar og Viggo.

Vågan solodebuterte allerede et par år etter 24 Timers Service med Trøbbel, som videreførte det han hadde gjort før Vazelina. Basisen var mer rocka og inspirert av sjæddåvv-bænda fra 60-tallet, men var i prinsippet det samme som hovedbandet; gammelrock med norske tekster. Hovedsakelig handlet det om bil og damer; de to hovedgrunnene til en høggers eksistens, for øvrig. En Herre Med Bart var Eldars andre solo-album, som bød på schlagere som for eksempel Je Har Itte Bruk For Giftering, Klyppe Sau og mange flere. Personlig holder jeg av Trøbbel som en aldri så liten favoritt, selv om også andre-plata inneholder mye bra. Viggo ga ut Fisking I Valdres mot slutten av åtti-tallet, der tittelkuttet skulle vise seg å bli en av de store hit'ene i lang tid framover.

Vazelina Bilopphøggers ble dannet i Vindingstadbakken (også kalt Brenneribakken, grunnet ymse tvilsomme husmannssysler hos enkelte av beboerne) hos Høgger'n jula i 1979, kun ment som et engangsforetak i forbindelse med NM i rock, der gutta skulle være med. Stikk i strid med sine egne forventninger vant de konkurransen, og ble sendt videre til finalen i Trondheim, der premien var ei plateinnspilling. Dette resulterte altså i ovennevnte 24 Timers Service, hvis tittel henspeiler på Høggerns på den tiden relativt nyoppstartede geskjeft som bildel-langer i et bilopphøggeri i Brøttet, en plass på Toten. Nå ligger høggeriet på Skjerven Skog, heller ikke det altfor langt unna Gjøvik.

Etter debuten forlot vokalist Bjørn Berg bandet for å fortsette biokjemiker-utdannelsen sin, og inn kom Viggo Sandvik, en journalist fra Hunndalen (et bittelite tettsted like ved Gjøvik). Bandet ga ut Slitin I Knea året etter, og fortsatte å gi ut plater årlig helt frem til 1987, inkludert samleplata 5 Års Jubileum fra 1985. Ikke alt var vel like bra, og fremdeles står vel På Tur fra 1983 som et av gruppas svakere øyeblikk.

Åttiåra ble avsluttet med deres kanskje beste plate, både produksjons- og låtmessig, i form av Tempo. Året etter kom den igjen noe svakere Full Behandling, og etter 11 År Uten Kvinnfolk (92) skulle det gå fire år før gutta igjen leverte nytt materiale. I etterkant av Full Behandling forlot også bassist Rune Endal bandet til fordel for andre prosjekter, og siden har Vazelina fungert som en kvartett, med en innleid bassist i form av Terje Methi, som har jobbet sammen med høggera både på plate og på scenen.

I mellomtiden kom både samleplata Gammel Oppland og Rock-A-Doodle – lydsporet til animasjonsfilmen med samme navn, som Vazelina-medlemmene hadde lagt sine stemmer til. Begge disse kom i 1994, og det gikk to år før Hææærli' På Toppen Ta Væla ble gitt ut. I årene som fulgte konsentrerte kara seg mer om å gjøre show og revy-forestillinger, før de spilte inn TV2's julekalender Hjulkalender i 2000, med påfølgende cd med sangene fra serien.

Etter godt og vel 25 år med Vazelina forlot Viggo Sandvik gruppa i 2005, visstnok grunnet øresus. Mannen har i lengre tid hatt flere jern i ilden i tillegg til bandet, og etter et kvart århundre mente han det var tid for å legge høggerhatten på hylla.

I 2006 rekrutterte bandet Kjetil Foseid, en hardrocker fra Kongsvinger (gærne sida av Mjøsa, for øvrig), og hele landet lurte vel på om bandet hadde noen fremtid uten Viggo som en del av ensemblet. Gutta gjorde noen konserter, og meningene var delte. Etter 25 år med Viggo skal det litt til for å kunne bevare den gamle magien, men når sant skal sies; Viggo var aldri noen stor vokalist. Ei heller var han noen dårlig vokalist, men i et band som Vazelina er det da heller ikke behov for en som synger helt reint. Likevel er det store sko som skal fylles når du skal erstatte Viggo Sandvik.

28 år etter oppstarten av bandet kommer deres rykende ferske Bensin På Bålet, det første med vokalist Foseid. Han klarer seg brukbart gjennom de femten låtene vi her får servert, men blir litt for anonym i forhold til det Viggo var. Viggo hadde (og har fremdeles) mer sjel i stemmen sin, noe som kledde de eldre platene bedre. Nå er Vazelina først og fremst et show-band, og her greier de ikke å skape den samme magien som ei vaskeekte Vazelina-plate bør ha.

Vel fins det et knippe kremlåter her, i form av tittelkuttet, Los På Cellulosen og "balladen" Bingovinger. Den rolige Lenge, Lenge Se'a tar for seg historien til bandet, og fremstår som en slags hyllest til den tidligere utgaven av Vazelina.

Bensin På Bålet er dermed egentlig en litt skuffende utgivelse fra barndomsheltene, men den er da i det minste underholdende - og det er det Vazelina Bilopphøggers dreier seg om, når alt kommer til alt.

comments powered by Disqus

 



Trond
2007-09-20Meget bra

Dette var en meget god - og ikke minst velskrevet - artikkel.
Disse gutta har vært mine helter siden barndommen også, og det gikk et lengselsfullt sus av fordums storhet gjennom sjelen da jeg leste dette.

Forøvrig også svært enig i konklusjonen ift. "Bensin på bålet".

Richard
2010-05-16biografi?

Men dette er jo mer en biografi enn en plateanmeldelse, en annen ting er at terningkastet ikke står i stil til dommen.

God biografi, forøvrig.

Du kan mye av historien det var moro å lese, men Bensin på Bålet hadde vært bedre ugjort, mener nå jeg...

Er forøvrig uenig i at På tur er en svak plate. 24 timers service er langt svakere enn På tur. Og når det gjelder (den labre) Tempo, som du skriver om, så kan det godt hende at det er en gjennomført produksjon, men det blir vanskelig å slå Nashville-produserte Fem fyrer...

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo