cover

Wagonmaster

Porter Wagoner

CD (2007) - Anti / Epitaph / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Country

Stiler:
Singer/songwriter / Country & western / Americana

Spor:
Wagonmaster #1
Be a Little Quieter
Who Knows Right From Wrong
Albert Erving
A Place to Hang My Hat
Eleven Cent Cotton
My Many Hurried Southern Trips
Committed to Park View
The Agony of Waiting
Buck and the Boys
Foolk Like Me
Late Love of Mine
Hotwired
Brother Harold Lee
Satans River
Wagonmaster #2

Referanser:
The Louvin Brothers
Dolly Parton
Hank Williams
Johnny Cash
Marty Stuart

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Verdig avskjed

Porter Wagoner takker for seg med et tidløst album.

Når man hører på en countrymusiker som har rundet sine sytti, og vel så det, er det lett å tildele han en slags gratis troverdighet. En sliten stemme som synger om tapt kjærlighet for femtiende år på rad, blir vanskelig å ikke tro på. Og når han i tillegg har album med tittelen Confessions of a Broken Man og The Cold Hard Facts of Life i ryggsekken, så er Porter Wagoner en artist man føler har noe å fortelle.

For noen er kanskje Porter Wagoner kjent som countrymusikkens king of bling. Iført sine glitterbroderte Nudie-dresser var han countrymusikkens showmann nummer én med fjernsynsprogrammett The Porter Wagoner Show som hadde sin levetid fra 1961 til 1981. Med seg som duettpartner i noen av disse årene hadde han en kvinne som lett kan stjele oppmerksomheten fra hvilken som helst glitterdress. Kvinnen het Dolly Parton, og sammen ga de ut en god bunke med duettalbum som alle ble mer populære enn noe av det Porter gjorde på egenhånd. Grunnen til dette kan være "Dollyprinsippet", som mange har (eller burde ha) liggende i bakhodet: "en venn av Dolly, er en venn av meg". En annen forklaring kan være at disse to artistene sammen, i tillegg til å vekselvis overgå hverandre i kunsten å være skamløst flashy, hadde en kjemi som rørte ved folk. Kanskje trengte man Dolly som et friskt pust for å fordøye noe av det oversentimentale føleriet Porter hadde for vane å servere.

Når RCA i 2002 skulle oppsummere Porter Wagoners karriere i sin serie RCA Country Legends, var kun én av de valgte låtene skrevet av Porter selv. Det må da også nevnes at denne låta heter Rubber Room, og at den må være det kuleste han noen gang har skrevet navnet sitt under.

Å være mest kjent for låter skrevet av andre er ikke uvanlig i genren, og føles heller ikke viktig når det er snakk om Porter Wagoner. Men på dette siste albumet, har han sitt eget navn på størsteparten av låtene. At han står mer på egenhånd her, er også noe albumtittelen vitner om. Som fast inventar i TV-showet sitt hadde han sitt backingband The Wagonmasters. Nå står han igjen alene, og gir ut albumet Wagonmaster.

Det er vanskelig å finne noe ved dette albumet som tilsier at det er laget i 2007. Både låtskrivingen og arrangementene har en veldig tradisjonell tilnærming, og det føles også som det eneste rette. På sitt beste gjør dette albumet det som kjennetegner all god countrymusikk. Nemlig å fremme tanken om hvorvidt det egentlig finnes noen grunn til å høre på noe som helst annet en tradisjonell countrymusikk, noen gang.

Wagonmaster inneholder både de langsomme sangene om inderlig elendighet, og raskere saker som oppfordrer til Line Dance fremfor Whiskysipping. Mellom noen av låtene er det også snakkepartier der vi blant annet blir fortalt om sangtekstenes bakgrunn og hans forhold til Hank Williams. Dette er interessante historier, men i likhet med "skits" brukt i hiphop, oppstår problematikken når man har hørt på albumet noen ganger. De første par gangene er det interessant, men det er begrenset hvor mange ganger man orker å høre en gammel mann eller en gangsterrapper fortelle den samme historien.

Uansett om den kanskje kommer litt lett, denne umiddelbare troverdigheten en gammel Porter Wagoner utstråler, føles det aldri ufortjent. Porter Wagoner har gjort seg vel fortjent til oppmerksomhet og respekt. Ikke fortjent som en gullklokke for lang og god tjeneste. Heller ikke fortjent som en slags trøst for all den tristessen han muligens har vært gjennom, hvis vi skal tolke mange av sangene hans som selvbiografiske. Med Wagonmaster overbeviser Porter Wagoner om at han fortjente plassen han ble tildelt i Country Music Hall of Fame i 2002.

Med dette albumet setter Porter Wagoner også punktum for sin karriere som en av countryhistoriens største historiefortellere og underholdere. Han døde bare noen måneder etter at albumet kom ut, åtti år gammel. Wagonmaster står som en verdig og personlig avskjed, som både er interessant for gamle tilhengere og for de som ikke kjenner han fra før.

Som han sier det selv i albumets siste låt:

"This is Porter Wagoner, so long everybody."

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo