Ended Up a Stranger

The Walkabouts

CD (2001) - Glitterhouse / S2 / S2

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Gode, trygge venner

The Walkabouts overrasker ikke, men leverer en sedvanlig helstøpt plate.

Av Bjørn Hammershaug

15.11.2001

De begynner å bli gamle venner nå, The Walkabouts. Denne supertrivelige gjengen fra Seattle, en gang SubPops mest jordnære og hyggeligste alibi, har overlevd sine samtidige tømmerband, men også delvis seg selv. Ended Up a Stranger er heldigvis en opptur fra noe skuffende Trail of Stars (2000), men et overraskelsens epos er det ikke.

Denne er strammere balansert mellom bandets mer country-rocka gitarorienterte uttrykk og deres mollstemte orkester-noir. Forsøk på å kople amerikanske og europeiske tradisjoner er begge retninger som alltid har vært en del av The Walkabouts' prosjekt, selv om de pompøse strykerne var i ferd med å overta for godt en periode. I tillegg fortsetter de med å benytte elektroniske hjelpemidler, noe som forsiktig bidrar til en dreining mot en mildt eksperimenterende retning.

Som alltid er det Chris Eckman og Carla Torgerson som drar lasset, i kraft av både tekster, musikk og fremføring - sangspleisen til ekteparet er fortsatt effektfull. Eckmans gravkammerstemme kan få blod til å fryse til is, mens Torgerson smelter det like fort. Phill Brown (blant annet Talk Talk og vennene i Midnight Choir) klarer igjen å skape både et bredt og detaljert lydlandskap, ved å knytte kvintetten sammen med en variert ansamling av musikere.

Denne skiva har ikke den klare røde tråden som preget Trail of Stars, og musikalsk er den også mer variert. The Walkabouts presenterer seg fra alle sine beste sider på årets utgave, der flertallet av låtene befinner seg innenfor en trygg radius av lavmælt og neddempet voksenrock. Låter som Life: The Movie, More Heat Than Light og det lange tittelsporet får oppløftende selskap av funky spor som Radiant og instrumentalen Mary Edwards, uten at det bryter med den sorte helheten. Det som savnes mest på Ended Up a Stranger er viljen til å ta ting mer ut, sparke litt hardere eller eksperimentere mer. The Walkabouts er så forbasket trygt, gjennomført solid og lite frastøtende at de snart kan ende opp som et erfarent, men kjedelig band. Og det var det vel ikke meningen?

De har fortsatt ikke mange svake album bak seg. Ended Up a Stranger plasserer seg fint mellom gullkorn som Satisfied Mind, New West Motel og noe svakere Setting the Woods On Fire og Trail of Stars. Men bra omslag, se det har de fortsatt til gode å bli like jevne på.

Ended Up a Stranger bør gå rett hjem til den innerste sirkel, for oss litt på utsiden holder det lenge med de 14-15 andre utgivelsene vi kan boltre oss med.

Groovissimo

William Hut - Versus the End of Fashion Park

Du verden så treffsikker han er i sin melodiførsel, denne vemodige vestlending.

Flere: