cover

Sabou

Mory Kanté

CD (2004) - Riverboat / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
World

Stiler:
Africana / Akustisk

Spor:
Fafiya
Djou
Mama
Diananko
Sabou
Kénkan
Möko
Loniya
Désolé
Biriya

Referanser:
Salif Keita
Nusrat Fateh Ali Khan

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


En oppdagelsesreise

Kantés beste plate noensinne og et perfekt startsted.

Mory Kanté er visstnok den første afrikanske artisten som solgte mer enn en million singler, det skjedde i 1988 med (en nyinnspilling av) Yéké Yéké, som toppet flere europeiske lister på en tid da verdensmusikken (og da særlig afrikansk musikk) fikk sitt kommersielle gjennombrudd. Siden den gang har Kanté vært involvert i en del lettsindig afro-pop, men Sabou representerer en tilbakevending til det akustiske.

Kanté er opprinnelig fra Guinea, men ble tidlig på 1970-tallet med i det legendariske malisiske bandet Rail Band, der ikke ukjente Salif Keita var vokalist en tid. Opptak fra denne perioden kan finnes på en Sonodisc-utgivelse fra 2000. Alt fra barndommen av spilte Mory Kanté balafon (en slags xylofon) og gitar. Senere lærte han også kora og fikk stor betydning for den vestafrikanske Mandinka-kulturen, både som tradisjonsbærer og fornyer. På 1980-tallet ble han altså popstjerne basert i Paris, noe som virket tilbake på musikken, fra nå av spesialdesignet for Europas krysskulturelle dansegulv. Utgivelser som Tamala le Voyageur (2001) framstår som heller pregløse og glatte. Moderne keyboards og programmering er helt kassert på Sabou, som i stedet preges av kora, balafon, kalebass, afrikanske fløyter, congas, djembe og en rekke andre rytmeintrumenter. Likevel er dette i høyeste grad dansbart uten at det blir etno-disco. Dette kan vel kalles Mandinka-pop - blid, lett og rytmisk musikk med stadig bruk av "call & response" mellom Kanté og koret. Den høyst engasjerte sangen gjør at jeg av og til tenker litt på Nusrat Fateh Ali Khan. Det er som å sitte midt inne i en musikalsk bikube der det er stor aktivitet på alle kanter.

For meg framstår dette som Kantés beste plate noen sinne og et perfekt startsted for de som går rundt og er nysgjerrig på lettfattelig afrikansk musikk. Det fyldige tekstheftet gir deg masse bakgrunnsinformasjon og kan være starten på en lengre oppdagelsesreise.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Broadway Project - The Vessel

(Memphis Industries)

Vinylens knitren, kjølige rytmers gyngen, smakfulle arrangementer. Sans + Sampling = Sant.

Flere:

Beatnuts - Classic Nuts Vol. 1
Opsvik & Jennings - A Dream I Used to Dream