Genre:
Rock
Stiler:
Punk
Spor:
Precious Words
One for Seconds
Killing Himself
Full Circle
Nerve
Finale
Referanser:
NOFX
Millencolin
No Fun at All
Jimmy Eat World
Kjedelig Hubba-bubba-punk
Hvis punk hadde blitt spilt i heiser hadde det hørtes ut omtrent som dette.
Del på Facebook26.08.2003
Bli ikke forundret hvis rulleteksten på den neste amerikanske romantiske college-komedien du ser akkompagneres av Pivot. Det er i det store og hele noe komisk og lettbent over hele platen, som er så kjedelig og uoriginal at det er tidvis irriterende å høre på. Den hører hjemme i kategorien min californiske romkamerat en gang ga navnet "bubblegum-punk", og det stjeles og lånes over en lav sko fra band som NOFX, Millencollin og Green Day, uten at de matcher noen av de nevntes plater i det hele tatt. Jeg hører ikke hjemme blant de som hevder at punk for å være ekte punk må være politisk, sint og upolert, men det er likevel plagsomt med så glatte og uinteressant plater som dette. Bandet har holdt på siden 1998, da de debuterte med Rock Scissor Papercuts, og når et band har holdt på såpass lenge bør man kunne forvente langt mer enn hva denne platen leverer, siden dette høres ut som noe pubertale guttunger har spilt inn på et eller annet rockeverksted.
Vokalist og generell bakmann Rob Helmsorig har en av de kjedeligste stemmene jeg har hørt, og mestrer et rimelig lite vokalregister, noe som for så vidt står godt til resten av musikken. Den er forbløffende enkel, med et intetsigende og kjønnsløst lydbilde som sjelden byr på interessante melodier eller passasjer. Det låter så greit, så greit, men akk så kjedelig.
Tekstene tar for seg klassiske problemstillinger for middelklasseungdommen, det er stort sett dameproblemer, sviktende selvbilde og en generell usikkerhet som opptar herrene i Pivot. På hjemmesiden erklæres det at "Pivot has had its work cut out for them keeping a handle on their sanity", et sitat som kanskje skal hinte til at krisene det berettes om er selvopplevde, og at platen er en slags terapeutisk øvelse.
La oss håpe at terapien har fungert, slik at vi slipper å høre mer rør fra Pivot.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!
Videomix
Med nasjonaldagen rett rundt hjørnet byr vi på et knippe ferske musikkvideoer i rødt, hvitt og blått.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp