Genre:
Rock
Stiler:
Singer/songwriter / Norwegian depression / Folkpop / Visepop
Spor:
Song #1
Sonja
Summer Skin
Along the Keys
Lay Down Your Love
Our Freedom Is Now Yours #1
Come Back To Me
On Through the Morning
The First
Quicker the Run
The Heat
Our Freedom Is Now Yours #2
Referanser:
Nick Drake
Bert Jansch
Se også:
The Beat of the Travel - Jens Carelius (2009)
The Architect - Jens Carelius (2011)
Blek Drake-kopi
Nok en sutrete ung og trist mann, med hjertet i brann og på full fart baklengs inn i fremtiden.
Del på Facebook22.02.2008
Triste og regnfulle dager. En ung mann bevæpnet med en kassegitar og et hjerte som trues med å sprenges. Som livredning skriver han gråtkvalte sanger, der tekster dyppet i tapt kjærlighet og lengsel lydsettes av en stemme som skjelver i alvor. Alt nakent og spartansk, med en lyd av 1969 – så genuint ekte at den fungerer som en tidsmaskin. Bildet av en frakkekledd Nick Drake – selvsagt i sort/hvitt – fra et grått England dukker opp i minnet. Uunngåelig, for selv om Jens Carelius fra Sandvika sier at han ikke har hørt noe på Drakes tre fantastiske klassikere, er lyden av gitarklimpringen og måten å synge på som tatt ut av b-stoffet til den største – ved siden av Ian Curtis – av de tristeste britiske unge menn.
Nå er det selvsagt slik at all ny musikk har masse gammelt i seg. Og det er også et faktum at mye av det beste fra samtiden har '69 stemplet på musikken. Men der så forskjellige artister som mektige Black Mountain, reflekterte Bright Eyes og drømmende Devendra Banhart lukter brent gress og lar fortidens smeltedigel fungere som en fargerik inspirasjon til å gjøre noe eget og genuint, går unge Carelius baklengs fremover – uten å tilføre noe annet enn følelsen av tåkelagte britiske øyer og en trist kombinasjon av rødvin, antidepressiva og sovepiller.
Hva med et smil, et glimt i øyet, eller i alle fall tegn på liv? Er kanskje litt hard, for sangene er fine nok de. Carelius synger bra og spiller følsomt på sin kassegitar. Og den spartanske tospors-lyden kler for så vidt en alvorlig ung mann, men som min kone spontant utbrøt ved sin ankomst forleden: Har du ikke noe hyggeligere å høre på, dette er jo bare nok en sutrete ung mann som synes synd på seg selv – uten å ha noen grunn til det. Dessuten er det kjedelig.
Tja, hun traff vel sånn høvelig spikeren på hodet.
I sin nesegrus beundring fra britisk folk fra 60- og tidlig 70-tall - der Bert Jansch er en annen av Jens Jørgen Carelius Krogsveens inspirasjonskilder – er The First Songs også et modig fremstøt, bevist eller ei. Coveret, designet, fargene - alt vender bakover, og ved å tilføre så lite nytt i sitt retroutrykk har han lagt hodet for hugg. Det vitner om mot. Og når platen er så skjør og uformelig veik, klarer i alle fall ikke jeg å la være å hugge. Men hvem vet, kanskje et band i ryggen og sterkere sanger kunne løftet en ung mann inn i noe større. Musikalsk, altså.
Carelius – Drake: 3-7. Sånn må det nesten bli, selv om nok noen mener knyttingen er urettferdig – og feil.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere:
Sent ute til å kommentere denne artikkelen men dette høres ut som en lite reflektert Magne Johnsen ! Slike anmeldelser fører ikke mye godt med seg og anmelderen synes å høre hjemme på en Melodi Grand Prix-arena. Det må da også være rom for, og er absolutt rom for annet enn disse smilende og overhappye-glimt-i-øyet-artistene som de finnes mengder av i den kommerse delen av listene. Ta me øksa di og "hugg" et annet sted !....og sett på litt Grand-Prix-Rybakk til din samboer...
Magne Johnsen
Var kanskje litt hard med debuten og sikkert også noe sneversynt. Det som imidlertid er hevet over enhver tvil er det faktum at Jens Carelius har tatt sjumilssteg som låtskriver og artist.
Konserter og ikke minst flotte The Beat of the Travel har ettertrykkelig vist frem en fullmoden låtskriver med masse på hjertet. Sånn sett er det riktig å si at Carelius har slått knallhardt tilbake, selv om denne penn fremdeles mener at The First Songs er både uforløst og veik.
Hva Grand Prix og Rybak har med saken å gjøre er ikke godt å vite, men at Carelius i 2009 står frem som en av nasjonens beste, dét innrømmer jeg glatt!