cover

Kaikkeuden Kauneus ja Käsittämättömyys

Es

CD (2004) - Fonal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Ambient / Eksperimentell / Frifolk / Minimalisme / Musique concrete

Spor:
Surullisille, Masentuneille...
Hamuavia
Pehmeä Iho
Huumaava Ikuisuus
Puutarhaan Laskeutuu Höyhen
Juhlat
Sädekellot
Sadepäivät
Aavehuminaa (Katjalle)
Kaikkeuden Kauneus ja Käsittämättömyys

Referanser:
Arvo Pärt
Steve Reich
Terry Riley
John Adams
Deathprod
Philip Jeck
Godspeed You Black Emperor!

Vis flere data

Se også:
A Love Cycle - Es (2001)
Early Filmworks 1996 to 2006 - Es & Sami Sänpäkkilä (2006)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Kjølig varme

Surullisille, masentuneille, unettomille, turhautuneille, pelokkaille, yksinäisille...

Sami Sänpäkkilä driver lille Fonal records hjemme i Tampere, et selskap som byr på en bred musikalsk meny av leketøyspop, hjemmebrent avantfolk og generelt underfundige toner pakket inn i et apetittvekkende design. Den godeste Sänpäkkilä har også sin egen musikalske ventil, soloprosjektet Es (Experimental Songcycles). Den ferske dobbelplaten Sateenkaarisuudelma (2005) er et nydelig stykke musikk, mer om den senere her på groove. Først en nærmere lytt på hans tredje skive Kaikkeuden Kauneus ja Käsittämättömyys.

Platen består av innspillinger i perioden 2001-2003, er utgitt i samarbeid med belgiske K-raa-k records, og inkluderer flere personer i kretsen rundt Fonal. Sänpäkkilä har uttrykt interesse for både minimalister som Reich og moderne komponister som Pärt, og denne retningen er noe styrende for uttrykket til Es. For norske ører vil det ikke virke fremmed å nevne Deathprod i samme åndedrag, for eksempel kan Huumaava Ikuisuus gjerne minne om en del eldre stykker av nordmannnen. Musikalsk kan vi gjerne plassere platen med det skrekkelig lange navnet innen eksperimentell minimalisme/ambient eller frifolk - men det er så mye variasjon og så mye bra på denne platen at enhver kategorisering vil virke skyggende for den store helheten. Es trekker en tråd fra Erik Saties enkle pianosonater, gjennom tidlige minimalister (Eno kan nevnes), 70-talls psych/kraut til modernister som Jeck, Oval og Fennesz.

En del av det som er blitt Sänpäkkiläs kjennemerker er her utnyttet på glitrende vis; knitter, droner, loops, den eteriske bruken av kvinnevokal og vekslingen mellom feltopptak, musique concrete og glitch, og ikke minst de mange ulike instrumenter av både akustisk og elektronisk sort bindes tankefullt og helhetlig sammen. Dette er en plate med umiddelbar tiltrekningskraft og en langvarig holdbarhet, med vakre melodier og skjønnsomme detaljer.

Kaikkeuden Kauneus... åpner på mest mulig sakralt vis med en minuttlang katedralsk vokalsnutt bestående av ordene: "Surullisille, masentuneille, unettomille, turhautuneille, pelokkaille, yksinäisille..." (Og det skal bety noe sånt som: "For de sørgende, for de deprimerte, for de gærne, for de bortkomne, for de skrekkelige, for de ensomme").

Det er en invitasjon som går ut til oss alle, og som danner grunnlaget for resten av innholdet og stemningen som er rådende her. KKjK er ingne lykkepille av en skive, men den har en legende virkning som slett ikke etterlater lytteren i dårlig humør. Den har en kjølig eleganse, men er varm på bunnen. Åpningen etterfølges av en jevnkort instrumental av statisk sus og truende begravelsestrommer. Den stoiske rytmen på Hamuavia overføres til mektige Pehemä Iho, et dunkelt stykke musikk med en himmelsendt kvinnelig vokal, piano, saksofon og bølgeskvulp. Enda bedre er ambiente Huumaava Ikuisuus hvor strykere og et melankolsk piano gir liv til det dronebelagte teppet. En fantastisk gotisk messe av et finsk vinterdrapert landskap med temperaturen på nullpunktet. Sädekellot smelter all kulde, med fuglesang, harper og el-piano, som de siste par minuttene brytes opp av loops og bjeller som bringer oss godt ut på bondelandet med strå i kjeften og kuer rautende rundt oss. Mer magi på Sadelpäivät; rennende vann, kirkebjeller, baklengse loops og drømmende kvinnestemmer som flyter rundt hodene våre.

Det siste kvarteret er fantastisk. Først med Aavehuminaa (Katjalle) som kan minne litt om Popul Vuh/Pompeii-æra Floyd (jeg venter nesten på at bjellene fra Shine On... skal bryte frem!), en stemme som hvisker noen hemmeligheter til oss og et sirenekor som frakter oss opp i himmelen. Gåsehudfremkallende! Tittelkuttet Kaikkeuden Kauneus ja Käsittämättömyys er snaut 10 minutter langt, og åpner med et kraftig kirkeorgel, den alvorlig lydende fortellerstemmen til Ville Leinonen kommer inn, etterhvert samples stemmen hans sammen til en melodiøs vev av hellige tråder og tidløs skjønnhet - akkurat som hele denne platen er laget.

Es/Sami Sänpäkkilä viser her til fulle sine egenskaper som lydskulptør, med et genuint øre for vekslingen mellom kulde/varme, akustisk/elektronisk og det jordnære og det åndelige.

I et program på Svensk TV2 (november, 05) ble Fonal sammenlignet med svenske Häpna, om ikke musikalsk så med den elegante stilistiske likheten. Svenskene trakk også frem Björk som en foregangskvinne innen et mer typisk nordisk uttrykk, som i mindre grad støtter seg på den anglo-amerikanske kulturarven vi er så stolte av her i Norge. Deres samtale var basert ut fra et program om Islaja, men kan også overføres til Es. Vi har for få slike artister i Norge, som evner å spille på vår kulturarv eller egenart, som kan gripe tak i noe fra våre nordlige stjernehimmel og omgjøre det til noe nyskapende og eget.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Lindstrøm & Christabelle - Real Life Is No Cool

(Smalltown Supersound)

Lindstrøm har enda mer briljant og prisdryssverdig pop på lager

Flere:

Joe Henry - Tiny Voices
Einar Stray - Chiaroscuro