cover

Born With Stripes

The Donkeys

CD (2011) - Dead Oceans / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Softrock / West coast / Garasjerock / Psykedelia

Spor:
Don't Know Who We Are
I Like The Way You Walk
Bloodhound
Born With Stripes
Kaleidoscope
West Coast Raga
New Blue Stockings
Ceiling Tan
Oxblood
Bullfrog Blues
Valerie
East Coast Raga

Referanser:
Crosby, Stills, Nash & Young
Buffalo Springfield
The Coral
Traveling Wilburys
The Grateful Dead
Pavement

Vis flere data

Se også:
Living on the Other Side - The Donkeys (2008)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Good old stuff

Om kravet til en bra plate er nyskaping innfrir ikke The Donkeys for fem flate øre – men kult nok blir det uansett.

Inspirasjonen fra Crosby, Stills, Nash & Young er noe mer nedtonet på Born With Stripes enn på bandets tidligere album. Det er derimot fortsatt amerikansk vestkyst, solrikt og fengende, halvt psykedelisk og tilflukter til 60-tallsgarasjen som gjelder.

Albumet ligner en uvøren suppeoppskrift, hvor referansene er mange, men basisen klar og tydelig, så det hele ikke blir for rotete. En underliggende og fast bassgang trekker de mange trådene sammen. Det samme gjør ønsket om å legge sangene på et lyttervennlig softrock-nivå som sender tankene til Traveling Wilburys.

Men The Donkeys finner ikke opp kruttet; med armer og bein grodd fast i 60- og 70-tallet framstår de to sitarinstrumentale ragasporene som det nærmeste bandet kommer nye, kreative bidrag, hvis genren indisk westernfolkrock med dette er skapt.

I Like The Way You Walk er en fin fengende sang, men med den påfølgende verselinjen "I Like The Way That You Talk" er faren påtrengende i forhold til oppbrukt og lettvint sanglyrikk. Følelsen av å ha hørt sangene før er også stadig til stede.

Derimot byr bandet på en utilslørt frigjorthet som vi har hørt av britiske The Coral på sitt beste. Produsent Tom Monahan har erfaring fra samarbeid med kompisene Andy Cabic (Vetiver) og Devendra Banhart, og bidrar muligens til noe av fritenkingen og lekingen som de fire gutta fra San Diego her viser.

Nytt eller ei; albumet går aldri over i det kjedelige eller uinspirerte. Ceiling Tan, med sin plukkende sologitar, vaskebrettrytme, og solfylte dopbeat er et deilig høydepunkt. Lukens psykedeliske orgel frisker opp flere sanger. Spragues vokal glir på sin side fint inn i lydbildet.

Det blir kult nok – men ingen høydare.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Sea and Cake - One Bedroom

(Thrill Jockey)

De snor seg fjærlett innom litt bossa, litt smooth funk og soul, kutter det i kantene, og lager lett bekymringsløs pop man får lyst til å grine av.

Flere:

Magnolia Electric Co. - Trials & Errors
Grey de Lisle - The Graceful Ghost