Genre:
Rock
Stiler:
Softrock / West coast / Garasjerock / Psykedelia
Spor:
Don't Know Who We Are
I Like The Way You Walk
Bloodhound
Born With Stripes
Kaleidoscope
West Coast Raga
New Blue Stockings
Ceiling Tan
Oxblood
Bullfrog Blues
Valerie
East Coast Raga
Referanser:
Crosby, Stills, Nash & Young
Buffalo Springfield
The Coral
Traveling Wilburys
The Grateful Dead
Pavement
Se også:
Living on the Other Side - The Donkeys (2008)
Good old stuff
Om kravet til en bra plate er nyskaping innfrir ikke The Donkeys for fem flate øre – men kult nok blir det uansett.
Del på Facebook13.05.2011
Inspirasjonen fra Crosby, Stills, Nash & Young er noe mer nedtonet på Born With Stripes enn på bandets tidligere album. Det er derimot fortsatt amerikansk vestkyst, solrikt og fengende, halvt psykedelisk og tilflukter til 60-tallsgarasjen som gjelder.
Albumet ligner en uvøren suppeoppskrift, hvor referansene er mange, men basisen klar og tydelig, så det hele ikke blir for rotete. En underliggende og fast bassgang trekker de mange trådene sammen. Det samme gjør ønsket om å legge sangene på et lyttervennlig softrock-nivå som sender tankene til Traveling Wilburys.
Men The Donkeys finner ikke opp kruttet; med armer og bein grodd fast i 60- og 70-tallet framstår de to sitarinstrumentale ragasporene som det nærmeste bandet kommer nye, kreative bidrag, hvis genren indisk westernfolkrock med dette er skapt.
I Like The Way You Walk er en fin fengende sang, men med den påfølgende verselinjen "I Like The Way That You Talk" er faren påtrengende i forhold til oppbrukt og lettvint sanglyrikk. Følelsen av å ha hørt sangene før er også stadig til stede.
Derimot byr bandet på en utilslørt frigjorthet som vi har hørt av britiske The Coral på sitt beste. Produsent Tom Monahan har erfaring fra samarbeid med kompisene Andy Cabic (Vetiver) og Devendra Banhart, og bidrar muligens til noe av fritenkingen og lekingen som de fire gutta fra San Diego her viser.
Nytt eller ei; albumet går aldri over i det kjedelige eller uinspirerte. Ceiling Tan, med sin plukkende sologitar, vaskebrettrytme, og solfylte dopbeat er et deilig høydepunkt. Lukens psykedeliske orgel frisker opp flere sanger. Spragues vokal glir på sin side fint inn i lydbildet.
Det blir kult nok – men ingen høydare.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!
Videomix
Med nasjonaldagen rett rundt hjørnet byr vi på et knippe ferske musikkvideoer i rødt, hvitt og blått.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp