cover

Warm Heart of Africa

The Very Best

CD (2009) - Moshi Moshi / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Afrobeat / Elektronisk / Indierock

Spor:
Yalira
Chalo
Warm Heart of Africa
Mwazi
Nsokoto
Angonde
Julia
Mfumu
Ntende Uli
Rain Dance
Kampchopo
Kada Manja
Zam'dxiko

Referanser:
Vampire Weekend
The Ruby Suns
El Guincho
M.I.A.
Santigold
Amadou & Mariam

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Afrikas varme hjerte

En stadig mindre verden gjør Warm Heart of Africa til en veldig stor plate.

Verden blir stadig mindre.

Det er kanskje så ikke rart at det har blitt slik, når flyreiser som var utenkelig for 20-30 år siden har blitt dagligdags materiale for mange. Feriereisene som arrangeres årlig blir stadig mer eksotiske og fremmede fra hverdagen - og for hvert år reiser stadig flere enda lengre.

I Afrika og andre såkalte utviklingsland har man ventet lenge på at også deres uttrykk skal ha en større påvirkningskraft på populærmusikken i vesten. I mange år har det vært omvendt; det er de som har latt seg påvirke av såkalt vestlige influenser som hiphop, elektronika og rock, og omstrukturert det til sitt eget. Nå ser det imidlertid ut til at vesten igjen er klar for å snu på flisa.

For det er ingenting nytt. Eksempler på artister som har brakt inflytelse fra afrikansk musikk inn i sin egen er mange. Ofte trekkes Paul Simon frem, som med sitt Graceland-album fra 1986 mikset særamerikanske poprøtter med sør-afrikanske stilarter som Mbaqanga og Isicathamiya. Og ingen plate har vært mer tydelig referert de siste årene.

For siden M.I.A. traff blink med sitt eminente album Arular i 2004, har de hippeste klubbene i de vestlige storbyene vært fylt med sydlig-influert popmusikk som ingen ser ut til å få nok av. I løpet av de neste årene kastet stadig fler seg på bølgen; Santigold, Vampire Weekend, Animal Collective etc. Og i 2009 vil mange av de beste og mest hypede platene bære preg av å være mer enn en tradisjonell rockeplate.

The Very Best sin nye plate Warm Heart of Africa blir garantert en av dem. Spekket med lekre fusjoner mellom dansbar elektronika, tradisjonell Malawisk vokal og apetittvekkende instrumentering som f.eks regnstav, treffer platen bredere enn mange tidligere forsøk på å gjøre Afrikansk musikk kommersiell. Legg til spennende gjestebidrag fra M.I.A. og Ezra Koenig, og du har i grunnen alt en kreativ plate bør ha i 2009.

Hovedårsaken til dette er produsentduoen Radioclits unike evne til å gjenbruke afrikansk folklore og mikse det med tidsriktige beats som skapt for de store dansegulvene. Esau Mwamwayas vokal passer svært godt til produksjonen, og han synger stort sett på sjarmerende afrikansk-engelsk. De gode låtene her er mange, og selv når Architecture in Helsinki's knapt to år gamle låt Heart it Races resirkuleres, føles det umiddelbart som det er The Very Best sitt eget materiale.

Verden blir stadig mindre, og det interaktive universet stadig større. Internett har gjort idéutveksling mellom mindre artister enklere. Og i kontrast til tiden når George Harrison i 1965 reiste til India og brakte tilbake en sitar inn i populærmusikken, så er også avstanden avkortet for stadig flere artister gjennom stadig heftigere og mer utbredt turnering.

Det betyr ikke at world-influens er noe som passer for alle, men det er defintivit en vei å gå for å unngå kreativ stagnasjon. I tilfellet med fusjonen kalt The Very Best er krysningen mellom vest og syd som en tidsriktig presang til markedet, og tilfører en umiddelbar følelse av dette er slik musikk skal låte og har hørt ut hele tiden.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo