Mariachi El Bronx

The Bronx

CD (2009) - Wichita / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Hardcore Mariachi

The Bronx har kommet opp med nok en finurlig idé; de har tatt på meksikanske kostymer, hentet guitarrónen og forvandlet seg til et mariachi-orkester.

Av Isabella Greffel

Del på Facebook24.08.2009

Hardcore punk-bandet The Bronx, har i løpet av de årene de har holdt på hatt en litt egen vri på ting, blant annet har alle de tre forhenværende studioalbumene blitt døpt The Bronx – noe som kan ha fått selv den mest ihuga fan til å bli litt forvirra innimellom, og nå er altså det meksikanske alter egoet ute med plate.

The Bronx stod for første gang på en norsk scene under årets Øyafestival. Da leverte de en av onsdagens beste konserter mens de badet i alt fra solskinn til regnskurer selv en vestlending fikk panikk av. Og den som fulgte ekstra godt med i dét bandet kom på scenen fikk med seg en smakebit av bandets nye plate hvor de tar et dypdykk i meksikansk kultur og blir mariachi-bandet Mariachi El Bronx.

Los Angeles-gutta skryter ikke på seg mye kjennskap til den meksikansk kulturen foruten å ha gått på noen smeller med tequila, men det har tydelig ikke hindret bandet fra å ta steget fullt ut i mariachi-kostymer. I tillegg har kvintetten hentet inn Vincent Hidalgo – sønn av Los Lobos' David Hidalgo – på guitarrón; den store, overdimensjonerte mexikanske gitaren.

I det platen ble satt i spilleren ble det fort klart at en ikke skal kimse av The Bronx' krumspring. Greit nok: vokalen til Matt Caughthran passer definitivt bedre til hardcore-punken han leverer i The Bronx, og er ikke i nærheten av å være like bitende trist og sår som eksempelvis Joey Burns vokal er når Calexico flørter med mariachiene, men det står så absolutt ikke tilbake for sjarmen. Kompet i bakgrunnen drar også i utgangspunktet triste låter opp i smilemodus - når det ikke blir direkte trist, så blir det jo desto bare mer fengende.

Åpningssporet Cell Mates for eksempel, starter med en riktig så trivelig blåserekke før bass og perkusjon følger etter og vokalen slår inn sart og ru med Caughthran syngende om livet i fangenskap, og lengtende etter frihet. På Sleepwalking dras tempoet betraktelig ned og Caughthran leverer platens lyriske høydepunkt i historien om å finne veien hjem ved å følge månen mens han går i søvne langt ute i ødemarken.

I tekstene ligger det allikevel et godt hint til punken, og verselinjene stikker aldri riktig dypt der de for det meste er bygget på kule og bastante nødrim: Quit asking Jesus for help / Go out and find it yourself (Silver Or Lead) eller Live like a slave / With no holiday (Slave Labor). Alt selvsagt akkompagnert av en rekke trompeter, strykere, dunkende trommer, akustiske gitarer, litt kaktus, masse tequila, ørken, grenseelver, fortapthet, damer og sjel.

Mariachi El Bronx er milevis fra The Bronx i uttrykk, men guttene kler alter egoet sitt. Selv har de forklart at mariachi-musikken er en minst like stor del av soundtracket til sørlige California som punken er. Mulig det, men The Bronx leverer allikevel langt fra banebrytende arbeid med denne platen – det er litt plankekjøring, og band som tidligere nevnte Calexico, har gjort mariachi-flørten langt bedre; men hva gjør vel det når resultatet leveres med såpass mye karisma og sjel at det ender i en fengende feelgood-plate som denne.

Det er bare til å ta sombreroen av for Mariachi El Bronx!

Ifølge bandet selv skal en ikke se bort fra at de tar turen tilbake til Norge i løpet av høsten, og da selvsagt som Mariachi El Bronx!

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: