cover

Give Blood

Brakes

CD (2005) - Rough Trade

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Indierock

Spor:
Ring a Ding Ding
NY Pie
The Most Fun
Heard About Your Band
What's In It For Me?
You'll Always Have a Place To Stay
Cheney
I Can't Stand to Stand Beside You
Pick Up the Phone
You're So Pretty
Jackson
All Night Disco Party
Hi How Are You
Comma Comma Comma Full Stop
Sometimes Always
Fell In Love With a Girl

Referanser:
Gang of Four
Joy Division
Roxy Music
The Ponys
Art Brut
Jesus and Mary Chain
Pixies
The Undertones

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


På med bremsene!

Fort gjort, og riktig så underholdende, fra sinna Brighton-band med røtter i Electric Soft Parade og British Sea Power.

Er Brighton en kul by? Vel, byen på sørkysten av England har en av øyrikets mest aktive havner, og henter store deler av sine inntekter fra turistnæringen. Byen har to universiteter, et behagelig klima og omtales som "the gay capital of Britain". Dessuten står det uvanlig skrøpelig til med byens fotballag, så burde være gode sjanser for at byens musikkmiljø får kloa i ungdommene før idretten gjør det. Om man definerer "kul" ut i fra byens musikkscene, så er Brighton en kul by.

En grei indikasjon på dette er når nye band sammensatt av medlemmer fra eksisterende band fra samme by får betegnelsen "supergruppe". Et Brighton-band som seiler under dette flagget er Brakes, med røtter til lokale storheter som British Sea Power, Electric Soft Parade og The Tenderfoot. Selv om Brakes har eksistert siden 2002, var det først i 2005 at de fant veien til platehyllene med Rough Trade-distribuerte Give Blood. Og i likhet med blodtapping, er den en raskt overstått affære: Selve platen ble spilt inn og mikset på en uke, og moroa er over på 29 korte minutter.

"Spent all day trying to ease the pain" freser vokalist Eamon Hamilton i åpningssporet Ring a Ding Ding (gode muligheter for å gjøre seg morsom på Crazy Frogs bekostning her, men vi lar det ligge), og før det har gått elleve minutter har bandet gjort seg ferdig med syv sanger.

Musikalsk har Brakes lagt seg i en gate som fra før huser band som Violent Femmes, Sebadoh og Art Brut. "Antifolk/countrypunk" kaller de det selv, og det er ingen misvisende merkelapp.Ring a Ding Ding gjør god nytte for seg, den, i likhet med godlåtene NY Pie, You'll Always Have a Place to Stay og ikke minst Heard About Your Band, hvor Hamilton hamrer løs på musikkbransjens horder av wannabes: "Heard about your band / I couldn't help it, you were screaming in my ear / Coked up arsehole."

Hamilton er i det hele tatt veldig sint platen igjennom. Det at mannen har en begrenset stemme som gjør at han veksler mellom å spytte ut ordene og å hvese dem gjør ham bare mer intens.

Hyllesten til Dick Cheney er over på ti sekunder og har tekstlinjen "Cheney, Cheney, Cheney, Cheney / Stop being such a dick." Den tre ganger så lange Pick Up the Phone har også noen interessante linjer: "Abba zabba zabba zabba zabba" og "Goppa goppa goppa yo" etterfulgt av "Won't you pick up the phone!?"

Hi How Are You legger heller ikke mye i mellom: "Hi, how are you? What do you do? What do you listen to? Where do you go? Are you with them or are you with us? How do you dress? Who are your friends? / Won't you shut the fuck up? I'm just trying to watch the band."
Og slik fortsetter det.

På en plate som byr på mye fart og moro, går Brakes kun skikkelig gjennom isen en gang, og det på den tannløse eurodisco-pastisjen All Night Disco Party. Hvis verden kun hadde bestått av 50 sekunder lange countrypunk-utblåsninger, kunne kanskje denne saken vært et forfriskende avbrekk, men man klarer fint en halvtime i Brakes' selskap uten den slags. At bandet har gitt ut denne som singel, skjønner jeg lite av, men det er kanskje slik dagens punkere gjør opprør?

Et lite minus noteres også ved The Jesus and Mary Chain-coveren Sometimes Always. Selv om The Pippetes (også fra Brighton) gjør så godt de kan i bakgrunnen, tar man seg i å savne Hope Sandoval - og da er vel litt av poenget borte?

Likevel er to dødpunkter på ingen måte nok til å ødelegge totalinntrykket av 29 festlige minutter. De som opplevde bandet live på John Dee i februar 06 vet at formatet fungerer som en kule live, og at små, tynnhårede vokalister med spisse tenner kan være langt skumlere enn Henry Rollins noen gang kommer til å bli.

Av andre kuriositeter kan nevnes at Brakes nylig har vært i statene og spilt inn sanger til en ny plate. Med seg i studio har bandet fått med seg Stuart Sikes som tidligere har jobbet med tungvektere som Modest Mouse, Cat Power og The White Stripes.

Platen kan skilte med et smått sensasjonelt comeback fra pianist og studioeier David Briggs, som blant annet spilte med Elvis de siste ti årene han levde. Briggs hørte sangen If I Should Die Tonight, og tilbød seg å legge på piano. Et noe fortumlet band tilbød Briggs 20 dollar for innsatsen, men fikk da kontant tilbake at "jobben ikke var verdt mer en 50 cents".

Mer moro i vente, med andre ord. I mellomtiden føler jeg meg trygg på at Give Blood tåler noen tapninger til.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo