Genre:
Elektronisk
Stiler:
Elektronika
Spor:
I Want Some Everest, Mount Everest
We Need A Winner In This Family
Could You Please Quit Kissing Beneath My Window
Even Dwarfs Started Small
Birds Are Smart, But They Cannot Speak
The Skywriter Fell From A Hot-Air Balloon
Kjempetjukk Bussjåfør
Referanser:
The Cure
Kim Hiorthøy
Godspeed You Black Emperor!
Youth Pictures of Florence Henderson
Twist
På tide å pensjonere Morfar? Enmanns-elektronika uten åpenbare kvaliteter.
Del på Facebook21.02.2006
Ikke et vondt ord om laptopens potensiale som hovedbestanddel av en musikalsk kreativ prosess. The Streets' førsteskive Original Pirate Material ble visstnok unnfanget på den bærbare PC'en til Mike Skinners mor, og kun tilbakestående mennesker kan bestride det albumets åpenbare kvaliteter. Disse kvalitetene har muligens mer med Skinner enn selve laptopen å gjøre, men eksempelet er dog greit å ha i bakhodet når man hører Morfar - Morten Samdals nye enmannsprosjekt.
Hr. Samdal er tydeligvis en av de artistene med kjærlighet til sin laptop og dens uendelige (?) musikalske muligheter. Dessverre er parallellene til Mike Skinner ganske vanskelige å få øye på, rent bortsett fra deres felles hovedinstrument. Samdal har tidligere vært involvert i blant annet prog. rock, emo og noise. Den tidligere trommeslageren er nok mest kjent for sitt engasjement i gruppa Youth Pictures of Florence Henderson, som er et av de mange sjangerkryssende bandene i nærheten av å slå gjennom.
Med Morfar beveger Samdal seg i et melankolsk elektronika/lydkollasj-landskap hvor laptop og synth er de viktigste instrumentene, og når inspirasjonskildene i tillegg teller Mogwai og The Cure kan skiva virke forlokkende. På papiret. Men musikk lages som kjent ikke primært på papir (likeledes har et casio-keyboard aldri gjort noen til the Cure, hvilket dessverre ikke er et like anerkjent faktum).
I partier på The Skywriter EP kan man høre konturene av låt-ideer og melodilinjer som hadde fortjent en bedre skjebne. Dessverre overskygges dette som oftest av utdatert e-jay aktig trommeprogrammering og tafatt, vassen og til tider desperat dårlig vokal. Jeg tror EP'en hadde tjent svært mye på en langt mer organisk trommeproduksjon som hadde skapt en annerledes musikalsk dynamikk. Slik hadde man sluppet å irritere seg over kollisjonen mellom de håpløst flate trommene og det organiske skisse-aktige landskapet Samdal skaper. Det forundrer meg at Samdal som tidligere trommeslager ikke hører dette selv.
Jeg vil tro det ligger et ønske om å skape en viss melankolsk vinterfølelse bak denne utgivelsen, men personlig blir jeg mer irritert enn tankefull av spor som The Skywriter Fell From a Hit-Air Balloon. Låta er form- og direksjonsløs med nok klang til at Enya høres ut som knekkebrød. Og det skal en del til for å overgå Enya. Den samme overdrevne klangen drukner også store deler av Even Dwarfs Started Small, hvor de allerede belyste problemene med både trommer og vokal kommer sterkt fram. Som om ikke det var nok er miksinga av skiva heller ikke spesielt vellykka, med basslyd som vrenger flere steder.
De syv sporene er vanskelige å skille fra hverandre, med unntak av den noe mer up-tempo Could You Please Quit Kissing Beneath My Window som stikker seg positivt ut, og som nesten har en radiohit godt gjemt i produksjonen. Av en eller annen grunn gjorde P3 andresporet We Need A Winner In This Family til ukas urørt i begynnelsen av januar. Lukter jeg arbeidsulykke? En umiskjennelig eim av forklaringsproblem ligger i alle fall over urørt-redaksjonen. Mulig de har fått en annen skive enn meg.
Samdal skal ha for småkuriøse sangtitler. Dessverre er baksida av coveret den beste delen av skiva. De få positive, melodiøse partiene holder dessverre ikke dette prosjektet gående særlig lenge. Slik sett slipper vi som lyttere billig unna med kun en EP.
Et annet aber ved The Skywriter EP er mangelen på originalitet. Landskapet Morfar opererer i er allerede overbefolket, og man finner langt sterkere låter hos alt fra Kim Hiorthøy til Mogwai. Samdal, aka Morfar, tilfører ingenting nytt til sjangeren og EP'en kommer på ingen måte til å revitalisere noe som helst.
Likhetene mellom Mortens Samdals enmannsprosjekt og min egen morfar stopper ikke ved tilnavnet. De er begge stillestående og oppviser begge en evne til å irritere andre gjennom sin presserende melankoli. I tillegg har ingen av dem har fått med seg hva som har skjedd de siste sju-åtte åra. Min morfar kommer riktignok ikke i et egendesignet cover i bruntoner, men til gjengjeld har han heller ingen umiddelbare ambisjoner om å havne på radio.
Men jeg velger en halvtime med min egen morfar framfor Morten Samdals prosjekt anyday. Der er det i alle fall Twist å hente.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!
Videomix
Med nasjonaldagen rett rundt hjørnet byr vi på et knippe ferske musikkvideoer i rødt, hvitt og blått.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Lukter markeringsbehov fra ny skribent dette her.
"kun tilbakestående mennesker kan bestride det albumets åpenbare kvaliteter"
Tåpelig.
Skiva er bra, den.
"Lukter markeringsbehov fra ny skribent dette her.
"kun tilbakestående mennesker kan bestride det albumets åpenbare kvaliteter"
Tåpelig.
Skiva er bra, den.
- Jørgen (21.02.2006)"
det siktes til The Streets førsteskive her..
Og les en gang til så skjønner du at artikkelforfatter her mener at DEN skiva er en god plate..
Ja, jeg er fullt klar over at det er den han mener, men jeg synes det er en tåpelig setning.
Hvordan kan en så storartet utgivelse som denne EPen slaktes? Jeg er blitt oppriktig glad i den i løpet av de to siste ukene. Trommeprogrameringen er da fremragende, låtstrukturen likeså.
The Streets parallellen forstod jeg heller ikke. Ikke Mogwai eller Cure referansene heller. (For meg høres dette mer ut som en blanding av Mum, Bright Eyes og Bjørk.)
morfar is the new søppel. neida... en velskrevet vel begrunnet anmeldelse. hva er det å hisse seg opp for?
for den som har hørt plata vil denne anmeldelsen fremstå det reneste vås.
det eneste som skinner gjennom her er et forhåndsbestemt ønske om å slakte.
"kun tilbakestående mennesker kan bestride det albumets åpenbare kvaliteter". Om the Streets ja. Tåpelig fordi selv ikke russeaviser slenger sleivete bemerkninger om tilbakestående. Bare groove.
Enda tåpeligere når Øverland mener å slenge dritt, men bommer fatalt. Jeg er ikke tilbakestående, men bestrider dette the Streets-albumets kvaliteter i høyeste grad.
The Streets er både tåpelig og tilbakestående.
Jeg forstår at anmelderen med sin "bare tilbakestående.."-kommentar forsøker å sette sin begeistring for "Original Pirate Material" på spissen. For meg gir det litt mindre lyst til å lese resten. Unødvendig, spør du meg. Dessuten forstår jeg ikke helt Streets-paralellen. Er eneste likhet her at begge har benyttet laptop i sine arbeider..? Merkelig.
Forøvrig er jo anmelderen i sin fulle rett til å mislike Skywriter EP. Så verst begrunnet er det jo heller ikke. Selv synes jeg EPen er en hyggelig sak.
Ja jeg syns EPen var kjedelig. Rett og slett møkk kjedelig. For min del hørtes dette ut som et enkelt prosjekt hvor artisten ikke klarte å finne ut om han ville være Aphex Twin eller Keane. Resultatet ble en miksing av bandene, hvor han rett og slett fjerner trøkket fra Aphex og melodiene til Keane. Dermed blir det ikke noe for de som liker Aphex og heller ikke de som liker Keane, bare for de som liker krysninga mellom dem, pluss den tillagte anonyme, uoriginale, og veldig lite varierende vokalen. For meg var dette rett og slett en EP det kunne blitt gjort uendelig mye med! For å summere min mening med kjappe ord så sier jeg bare "Morfar har absolutt potensialet, men han har nok ikke gjort noe med det!"
at de nærmeste referansene man klarer å komme med her er aphex twin og keane er jo nesten skremmende mangel på sjangerkunnskap, torstein. jeg holder meg til trond og mener dette er noe mellom mum og bright eyes, kanskje en liten dose the notwist.
og vokalen er da definitivt variert så det holder. dessuten er jeg av den oppfatning at stemningen på epen er viktigere enn "den gode låta".
Tror ikke denne Morfar mener å treffe Keane-fans akkurat. Jeg ville gitt skiva 5 av 7. Det er noe med stemninga på den, som er uimotståelig. Og den ukas urørt-låta er nydelig.
Anmeldelsen er grei den, hadde det ikke vært for den idiotiske "tilbakestående"-kommentaren, og den totalt manglende innsikten i denne typen musikk.
men mest trist at groove/anmelder ikke klarer å se at dette er et av de friskeste innslagene i norsk musikk for tiden. at det kanskje ikke er så musikkteknisk "flinkt" kan jeg være enig i, men sjarm i massevis og et par fantastisk vakre låter finner man faktisk på denne epen.
Jeg mener nødvendigvis ikke at Morfar prøver å høres ut som Aphex eller Keane, men at jeg personlig syns det høres ut som en dårlig krysning. Om dere er uenig med Øverland er det greit, men dere kan da for pokker ikke si at han tar feil, for en mening er noe helt annet enn en påstand. Såvidt jeg forstår er dere nå skikkelig forbanna for at skiva fikk slakt, og jeg må si at jeg er ikke forbanna.
Men det hadde jeg da heller ikke vært om jeg likte EPen heller. Den er rett og slett ikke noe for meg, eller Øverland, så det er da vel ikke noen grunn til å si at Øverland har planlagt å slakte noe! En har alltid sine egne meninger, og her forteller anmelderen at han ikke er fornøyd med hva han hørte. Hører også det er mange her som mener skiva har stemning, og der er jeg uenig. Jeg syns det er kjedelig, monotom bakgrunnsmusikk, som ikke jeg finner go' stemninga til. Desværre...
Skal jeg anbefale stemningsplater vil jeg be dere sjekke ut "Lasse Marhaug & Andreas Meland - Brakhage". Det er en fantastisk behagelig plate, hvor dere kanskje forstår hvordan en stemningsfull plate høres ut (min mening der altså! Kun nevt for å provosere Morfarfans). Som jeg sa, så mener jeg ikke morfar er dårlig, bare drit kjedelig. Men det er opp til hvert enkelt øre å avgjøre. Mitt øre ville vel endt opp som Van Gogh sitt øre, om all musikk var som Morfars. Beklager!
en anmeldelse er anmelders meninger og i så måte så er denne helt grei skuring fra øverland. ok nok begrunnet anmeldelse og ganske velskrevet faktisk. ikke noe å klage over.
selv om jeg personlig synes det skorter litt når de eneste referansene som blir brukt er de som er nevnt som inspirasjonskilder i presseskrivet. det er på en måte varskutegn nr 1 og viser at anmelder egentlig har for lite kunnskap om sjangeren til å kunne gi nyttig informasjon til leseren om hva dette er forno. the cure og mogwai liker jeg ja, men synes på ingen måte at noen av låtene mine er i nærheten av å ligne på noen av dem (uheldigvis kanskje:)
og det med at bassen skurrer er litt snodig, i og med at det så og si ikke er bass på plata.hehe.
men.
alt i alt. anmeldelsen er ikke noe å klage over.
det jeg kan klage over og har klaga på til groove, er at denne anmeldelsen ble trykt i universitas ca ei uke før den ble lagt ut på groove.
når jeg sender ut plate til anmeldelse til 2 vidt forskjellige publikasjoner forventer jeg faktisk at det kommer to uavhengige vurderinger av plata.
skal den samme mannen få spre sin mening om plata i alle kanaler kan vel alle være enig i at vi får et ensrettet/homogenisert inntrykk av sannheten.
svakt av groove rett og slett.
mvh
morfar aka keane (hehe. den kommer jeg til å bruke som et salgsargument fra nå torstein - og ja, brakahage plata er bra den, selv om jeg personlig foretrekker stan brakhage uten lyd...:)
Jeg foretrekker Brakhageplata uten film, og filmene til Brakhage uten musikk. Sånn det skal være! Men må inrømme at jeg hadde likt musikken din mye bedre hadde det vært mindre vokal faktisk. Jeg syns vokalen er alt for anonym, og har ikke helt klart å ta tak i vokalen din. Blir for kjedelig selv for meg...
jeg ble jo sikkert med rette kicka fra nidarosdomens guttekor som 8-åring. brevet var adressert til muttern og fattern og endte slik: "vi ser helst at deres sønn finner seg en annen hobby".
eller som studvest sier: "Samdal har en vokal som kan minne om Alex Ounsworth fra Clap Your Hands Say Yeah, om man dopet Ounsworth ned og kastet ham i en dyp brønn."
og er ikke det kompliment så vet ikke jeg:)
har hørt mange meninger om vokalen min, men at den er kjedelig var litt ny faktisk, hehe. men fullt mulig du har rett. mindre vokal på albumet jeg sitter med nå. du får vente til det kommer torstein.
Jøsses. Litt vrient å finne overskrift, men men. Jeg skal nok sjekke ut albumet ditt, for jeg er åpen for å gi alle nye sjangser. Syns elektronica stort sett fenger mest instrumentalt, men vi har da eksempler på gode elektronicalåter og band med vokal. Musikken til Röyksopp, Air (spesielt da 10.000 Hz Legend), Lemon Jelly, Maja S.K. Ratkje og Jaap Blonk er jo to artister som lager en form for electronica hvor vokal er hovedinstrument, Kraftwerk, og Ost & Kjex, bare for å nevne noen. Vi får se på albumet da. Jeg skal gi det en sjangs. Men som sagt syns jeg nok EPen var for kjedelig...
ser ut til at vi kanskje har litt forskjellige referanser når det kommer til elektronika. air og røyksopp er ikke heeelt min greie selv om det kan være fornøyelig til tider. litt mer glad i pling-plongen jeg.
...det jeg ikke forstår er hvordan Torstein Wjiik kan nevne Ratkje & Blonk i samme åndedrag som Röyksopp, Air, Lemon Jelly og Kraftwerk. Henger liksom ikke på greip... i det hele tatt.
Ellers syns jeg ikke Andreas Øverland viser særlig interesse for Morfar og den slags musikk, og viser heller ikke i omtalen at han har noe videre kjennskap til "sjangeren" Morfar beveger seg i, og da er kanskje ikke utgangspunktet for en anmeldelse helt optimalt. Men sånn blir det vel noen ganger.
Jeg nevnte Ratkje & Blonk for å vise at vokal funker i form av elektronica. Brukte eksemplet fordi musikken dems består av så godt som 100% vokal og stemmebruk, så for guds skyld ikke tro det var sammenligning med morfar eller de andre elektronicabandene jeg nevnte.
det er da bare en anmeldelse. morfar tar anmeldelsen altfor alvorlig. les den, drit i det. gå videre. verden står ikke og faller på en anmeldelse, heller ikke morfars musikalske karriere.
På hvilket tidspunkt har jeg tatt anmeldelsen for alvorlig? sa jo det var grei nok skuring jeg. eneste ankepunktet mitt var at groove trykka den samme anmeldelsen som universitas trykka ei uke før, og mente bare at det var en ganske stor blunder fra deres side...
og på lørdag spiller jeg konsert i bergen, på kvarteret. det er mer moro det:)
kom den som kan.
Dette er kanskje ikke rette stedet å ta denne diskusjonene, Torstein, men likevel ser jeg ikke helt sammenhengen. Hvordan "funker" Ratkje og Blonks vokalbruk, mener du? Musikken deres grenser jo tross alt til dada og antikunst, og selv om Blonk bruker laptop på siste skiven blir det litt merkelig for meg å kalle det "elektronika" i det hele tatt. Det er, som du sier, nærmest 100% vokalbruk (første skiven er kun vokal, mens effekter brukes mer på den andre skiven). Hvis du hadde sagt at Ratkje og Blonk viser at vokal, og kun vokal, som musikk er mulig, så hadde jeg skjønt det, men siden musikken deres har ytterst lite med "elektronika" å gjøre, så er Ratkje & Blonk i denne sammenhengen fullstendig malplassert. Jeg bare fant det veldig underfundig at du i det hele tatt nevnte de, for i forhold til det andre du nevner her kan jeg ikke se for meg du syns det er noe særlig å høre på Ratkje & Blonk sin musikk.
Jeg ser vel heller ikke på Ratkje & Blonk som electronica, men de jobber da mye med elektronikk, noe som gjør at de lager elektronisk musikk også. Kanskje et dumt eksempel, men jeg nevnte kun en kort sak for Morfar at jeg syns ofte elektronica med vokal er kjedelig. Mente ikke alge en stor diskusjon rundt det...
Veldig bra konsert på Kvarteret! Spesielle greier må jeg si. Virka som cd-spilleren levde sitt eget liv? :) Gleder meg til skiva som bør være på vei nå! Kan vanskelig tenke meg at det er noen to'er. Virker som en tilbakestående anmeldelse for å si det sånn, hehe. Men får høre skiva først da. Ta deg en bolle Torstein!
kanskje den beste norske utgivelse så langt i år?
såvidt meg bekjent er dette en sjanger vi ikke har så mange som opererer innenfor her i norge. modig gjort... noe som vi dessverre ikke kan si om denne anmeldelsen. men det er en annen sak. honnør til morfar!
Bra greier denne debatten, har sjekka ut nye band og greier. Fant også ut at groove har eget diskusjonsforum etterhvert, og der er det mye bra musikktips. Fortsett sånn. Man blir sjeldent enig om musikk, derfor er det bra at folk kjører på med argumenter.
lett å forstå at denne anmeldelsen ble som den ble, sett i lys av hvilke andre plater øverland har anmeldt. denne plata havnet nok bare hos veldig feil mann.
http://www.groove.no/html/review/16473454.html
http://www.groove.no/html/review/43914258.html
lofi electronica og amerikansk gangster-rap har sjelden gått hånd i hånd.
-lumme.
www.lumme.no snart oppe.
Ahhh, litt god gammaldags undermineringsretorikk. Fint forsøk, men er ikke dette primært en argumentasjon for de som kun har kapasitet for én genre i musikkonsumpsjonen? Og Talib Kweli, gangster-rap?! Nei, jeg er ikke overbevist. Øverlands tekst består.
Eeeeh....
Til Hr. Lars Marius
Det er mulig man har et såpass snevert verdenssyn at man tror mennesker kun hører på en spesiell sjanger innenfor musikk, kun spiser en type mat. og ser på ett eneste tv-program. Mulig du gjør det.
Men jeg for min del elver livet mitt noget mer sammensatt enn som så. Å velge å avfeie en persons mening grunnet hvilke andre sjangre han eller hun opererer i blir totalt usaklig og sier mer om ditt ønske om å devaluere min anmeldelse enn anmeldelsen i seg selv.
Forøvrig har Lo-Fi rock og hip-hop en god del til felles, deriblant trommeproduksjon, bassloops og sampling. Men herregud. Du har sikkert helt, helt rett i en helt, helt gal verden. Nuvel. Jeg har no gangsta' rap å anmelde.
Takk
i prinsippet er jeg enig i at anmeldere ikke bør anmelde noe de ikke har noen forutsetning for å like. jeg må for alt i verden ikke bli satt til å anmelde ei trance-skive f.eks. hehe.
men det blir litt bom dette kjære lummegutt. jeg er jo til og med inspirert av endel hip hop. da først og fremst endel anticon-artister vel og merke men...
Morfar jeg er dritlei dine ømme tær. Øm her, øm på tur. Du er ikke guds gave til musikkpublikum. Face it.
Trodde denna debatten var ferdig nå jeg. Som Øverland sier så blir det for trangsynt å si at man kun skal holde seg til en genre. Det som er viktig (og som jeg er 99% sikker på at Øverland har gjort) er at han som anmelder har et utgangspung der han setter seg ned med en electronicaplate og anmelder den som den er. Om i utgangspunktet anmelder ikke er så glad i genren han/hun/det (nei kanskje ikke "det") skal anmelder, er det hvertfall viktig at man sier egne meninger og ikke setter da de største kravene for plata. Se på plata for hva den er, og lytt til den som et verk. Man kan alltid finne en konklusjon om man liker musikken enten du er glad i genren eller ei.
Men men. Det blir hvertfall utrolig feil å si det er en dårlig anmeldelse, og at den er feil. Vi har her en anmelder som får en plate i fanget. Deretter setter han den på, og lytter til hva han hører med et åpent sinn. Om ikke anmelder liker det betyr det nødvendigvis aldri at det er dårlig. Det er opp til hver enkeltperson. Det å da rakke ned på anmelderen og komme med beskyldninger som at han har "dårlig forhold til genren", "at han ikke er modig nok til å anmelde plata riktig", og at han "bare hører på en genre fordi han har gitt bedre terningkast til de artistene". Nei detta blir for dumt! Vil nå nevne noen små punkter for dere som hisser dere opp over toeren.
1.Anmeldelse består av en persons personlige mening.
2.Detta betyr at dere liker det sjøl, og derfor ville gitt den bedre.
2b.Dermed ser dere på dere selv som vitere av "god musikk"
3.Jeg var enig med anmelder, men som både jeg og Øverland (regner jeg med) skjønner, så er det godt forstålig at andre ikke deler den meninga (Jeg selv hører på støymusikk, noe som for mange kun er bråk "dermed drit". Jeg mener det er mye mer enn det, men forstår at folk ikke forstår seg på det!)
4.Jeg vil bare sette et spørsmål i hodene deres! Hvis jeg sier jeg elsker det akkurat DERE ikke liker. Godtar dere det da? Og motsatt?
Nei blir for dumt å mase om at anmeldelsen var kjip og alt det der, for det er en absolutt godt skrevet anmeldelse! Syns dere bør gi mer konstruktiv kritikk enn at dere kun omformulerer hverandres setninger der dere alle sier "jeg er ikke enig i at Morfar skulle fått 2". Skjønner det er kjipt. Blir satt ut om Jazkamers "Metal Machine Man" får mindre enn full pott av groove, men sånn får det bare gå. Si gjerne om dere liker plata eller ei, men å rakke ned på anmelder er unødvendig uansett. Det blir som å tvinge folk til å spise noe de ikke liker. Takk for meg. Takk for ordet. Og takk for denne gang!
Sees igjen mine venner:)
om du ser gjennom innleggene mine nøye i denne debatten, så tror jeg du finner ut at jeg har et ganske avslappet forhold til det hele. og har da vel på ingen tidspunkt ment eller gitt uttrykk for at jeg er guds gave til musikken?!?
i så fall må jeg unnskylde. jeg kan jo verken synge eller spille noe annet instrument enn trommer så noen gudsgave har jeg såvisst ikke fått utdelt...hadde du kjent meg så tror jeg du hadde forstått at jeg er ganske avbalansert i forhold til musikken min.
skjønner heller ikke hva denne diskusjonen har med tråden på turf å gjøre heller...
jau. øm eller ei; venner?
Morfar sier jo vitterlig her at Lars Marius' kritikk av anmelderen er feil. Mener du at han har ømme tær som følge av at han "beskytter" anmelderen som har slaktet han? I så fall er det et noe nytt perspektiv for meg.
Litt uvant at det er diskusjonen og ikke anmeldelsen som skal få meg til å kjøpe denne Ep'en.
Jeg leste anmeldelsen da den kom, men ble ikke noe spesielt nysgjerrig eller interessert.
Syntes faktisk at anmeldelsen var en av det dårligste jeg har lest her på Groove.
Nå pleier ikke jeg å se så mye på terningkastene i en anmeldelse. Jeg er vel en av få som faktisk liker namedropping fremfor terninger.
Derfor ble overgangen fra Mogwai og The Cure til Mum, Bright Eyes, Bjørk og The Notwist meget gledelig for min del.
Jeg syntes det er meget viktig at anmelderen har god kjennskap til sjangeren, som platen han anmelder, befinner seg i.
Nettopp på grunn av namedropping.
Mye tyder på at det er total skivebom her.
Og Tarjei... ta pillen din.
Har ikke hørt Cden, så skal ikke tale meg så mye om den, men det jeg ser her er at flere personer bryter ut i endeløs angst for ETT menneskes mening (det ble jo ikke 1/7), og det er var mange færre som gikk ut og klagde over hvor ubegrunna meninger de andre hadde.
Det som slår meg er at EPen da absolutt ikke er for alle, men kan uten tvil elskes.
Øverland bør virkelig ta dette til seg. Masse folk hører virkelig på ham, og kanskje han burde ta disse meningene med en klype sukker.