cover

Hardcore Piano

Dr. Bekken

CD (2008) - Blue Mood / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Blues

Stiler:
New Orleans blues

Spor:
Put That Thing on the Back Burner
Snow Fell on the Ground This Morning
Anthrax Blues
Back in the Trenches
Galvez & Johnson
Blues on the Table
Throwdown
When the Light Come Back On in the Evening
Rooftop Blues
Get on the Expressway

Referanser:
Professor Longhair
Fred Kaplan
Meade Lux Lewis
Meade Anderson Lewis
Albert Ammons
Otis Spann
Gene Taylor

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Magiske blå fingre

Dr Bekken fortsetter sitt korstog for bluespianoet. Forhåpentlig vis omvender han noen vantro, for dette er solide saker.

Dr. Bekken (Tor Einar Bekken) fra Drammen er en stayer i det norske bluesmiljøet, der han ufortrødent fortsetter å spille for folk og gi ut bevis for sin pianoekspertise på plate. Ingen skal beskylde ham for å tenke kommers med sine album. Her er det piano og kun piano som står i fokus. Eller som Bekkens siste album heter: Hardcore Piano. Til tross for at dette kanskje ikke den mest tilgjengelige artisten i norsk bluesflora, er platen gitt ut på etablerte Blue Mood Records, som nå virkelig har peiset på utgivelsestakten.

Jeg må si det ikke uten videre er enkelt å anmelde denne platen, da den på mange måter fremstår som noe intern i den forstand at du bør være over snittet interessert i bluespiano for å kjøpe og høre på en plate med 11 instrumentale pianolåter. Når det er sagt, så er nivået på Bekkens spill så høyt, og mange av låtene er fengende saker som også kan glede de litt mer perifere blueselskere. Spesielt de raskere låtene er lette å like, og man må bli imponert over mannens dansende høyre hånd og stødige venstrehåndskomp.

Kort anmeldt, etter beste evne, er dette en hyllest til pianister som Dr. Bekken har lyttet mye til og som har vært med å definere bluespianoet, slik vi kjenner det i nyere tid. Referansene til folk som Meade Lux Lewis, Otis Spann, Roosevelt Sykes og Professor Longhair er åpenbare. Men dette albumet består av egenkomposisjoner av Bekken og blir dermed en slags hyllest til hans egne forbilder, og da spesielt Lewis, som nevnes i coveret.

Selv får jeg som sagt mest ut av de raske boogie- og shuffle-låtene. Put That Thing on the Back Burner er en drivende shuffle som Bekken bygger opp fra bunnen med sin taktfaste, ruslende rytme som krydres med stadig mer komplekst solospill med høyre hånd utover i låta. Anthrax Blues er i samme gata, mens Back In The Trenches oser av spilleglede og fingerbrekkende boogie-spill. Du hører ikke denne type låter spilt bedre uansett hvor i verden du befinner deg. Lyden i pianoet og på plata er for øvrig lekker, idet det selvsagt spilles på et gammelt akustisk piano. Throwdown og Get on the Expressway tilhører også de mer imponerende stykkene på denne plata, der pumpende basslinjer møter lekre triller fra de øvre tangentene.

For meg blir de rolige sakene som Snow Fell on the Ground This Morning og Galvez & Johnson litt for lette å hoppe over. Det er stemningsfylt, bevares, men jeg er rett og slett ikke nok pianomann til å kunne nyte det i langdrag. Kanskje mitt problem, men også Bekkens i den forstand at målgruppen hans neppe er veldig stor.

Alt i alt blir konklusjonen at dette er og blir et smalt produkt. Hardcore Piano kan imidlertid også nytes av de som vil svinge seg litt til en ypperlig boogie-woogie eller de som simpelthen vil ha litt mer dempet blues i samlingen sin. Og selvfølgelig er dette en fin samling låter å ha med seg i kofferten når Dr. Bekken spiller ute.

Tøft er det uansett av Blue Mood å gi ut dette albumet. De er i ferd med å innta den rollen plateselskapet hadde på 90-tallet, da de egenhendig dokumenterte den norske bluesscenen for ettertiden med ypperlige utgivelser av artister som neppe hadde fått sjansen andre steder. Bra!

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


John Olav Nilsen og Gjengen - For Sant Til Å Være Godt

(Voices Music & Entertainment (VME))

Ein illusjonslaus men ikkje håplaus drabantbypoet, fengande tonar, og smittande ungdommelig mot.

Flere:

Diverse artister - Østfoldminner
Rosanne Cash - Black Cadillac