cover

B-sides

Wunderkammer

CD-EP (2003) - HoneyMilk

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

[capsule review in English available]

Genre:
Rock

Stiler:
Eksperimentell / Klezmer / World / Alkojazz / Vaudeville / Balkan / Folk

Spor:
Wish You Well
Worldly Doubt
Minimum Max
Black Strap Kippers
Let Her Go Don Kong
II

Referanser:
Kaizers Orchestra
Farmers Market
Hedningarna
Sublime
Goran Bregovic

Vis flere data

Se også:
Today I Cannot Hear Music - Wunderkammer (2002)
Today I Cannot Hear Music - Wunderkammer (2002)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


W.O.K.

Snu platen til side B og trykk Play. Wunderbar, nicht wahr?

En vakker sommerdag Goran Bregovic var ute og gikk tur i skogen, kom han til en liten lysning. Det var en fin dag, og i solskinnet som trengte gjennom løvverket i den vesle lysningen, satt det tre karer og spilte en liten låt. De tre karene, Brad, Eric og Bud, spilte en slags reggae, bare bedre og litt mer rocka enn typen man finner på "100% Reggae" og plater med lignende navn. Bandet het Sublime, og Goran dro fram fela og dro noen låter sammen med dem der i lysningen, denne fine sommerdagen. Det de fire ikke kunne vite, var at bandet Wunderkammer var ute og gikk tur med kassettspilleren sin i samme område. Da Stavangerguttene kom hjem, spilte de kassetten med den livlige musikken igjen og igjen, helt til de følte at de var klare for å kopiere den. Resten er historie.

Denne skapelseshistorien bør leses som et forsøk på å beskrive musikken som skyves sammen på en plate når Wunderkammer går i studio; heller enn som en summarisk oppsummering av uttrykket forsøker den å hinte om et band som makter å fusjonere ulike musikktyper av mange slag på artig og underholdende vis. Bandet klarer dessverre aldri å gjenskape musikken de hørte den vakre sommerdagen på plate, mens de fungerer ypperlig in the flesh, et problem de deler med mange orkestre med mer eller mindre gammeldags instrumentering og uttrykk. Ryktene går fortsatt etter bandets etter sigende forrykende opptreden i Bergen, og deres livepotensiale skal det mye til å rokke ved. På plate er bandet imidlertid ikke helt det samme, noe som også kan sies om utgivelsen som har fått navnet B-sides.

Det er ikke til å komme utenom at en b-sideutgivelse fra et band som har holdt på i fem år og gitt ut to plater høres noe merkelig ut, det er gjerne noe som dukker opp fra mer eller mindre etablerte størrelser. Dette kan skyldes mange bands hang til å spille inn mer eller mindre snurrige og eksperimentelle saker på b-sidene, noe som gjør slike utgivelser mer til et must-have for fansen enn en generelt interessant utgivelse for folk flest. Som medlem av den sistnevnte gruppen er det derfor hyggelig å melde at platen slett ikke er verst; det aller mest snurrige er unngått, men her spennes det like fullt over et eklektisk spekter som rekker over ganske så mye; åpningssporet Wish You Well er en svært melodiøs folkemusikksak med vevre fioliner og tidvis balkansk rytme. Minimum Max har litt mer av ompa-preget, og er utgivelsens mest melodiske og gode spor, mens den først dvelende og etter hvert eskalerende II passer fint som et punktum for utgivelsen.

B-Sides gir en fin oppsummering av noe av arbeidet til et spennende orkester, og er en trivelig liten sak å ha liggende neste gang du skal ha sigøyner-temafest, eller ganske enkelt vil høre en artig, livsbejaende og underholdende liten plate.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo