Kissin' Time

Marianne Faithfull

CD (2002) - Virgin / Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Hes sårhet fra en forhenværende heks

Faithfull i samarbeid med blant andre Beck, Jarvis Cocker og Billy Corgan.

Av Kjell Rønningsbakk

Del på Facebook13.05.2002

Marianne Faithfull har nettopp gjennomført flere konserter i Oslo og Bergen med til dels strålende kritikker. Hun er også på markedet med en ny CD, der hun samarbeider med kjente artister som Beck, Billy Corgan (Smashing Pumpkins), Jarvis Cocker (Pulp) og Dave Stewart. Men det er i første rekke hennes hese, værbitte vokal som er unik etter årevis med intens sigarettrøyking, mye whiskey og daglige lang opphold i røykfylte puber vi møter her. Den rue, nesten utbrukte stemmen rommer en følsomhet og sårhet som gjør henne enda mer særpreget.

Hun åpner platen med en intetsigende sang om Sex With Strangers, men tar seg opp på neste spor The Pleasure Song. Skjønt, lykkelig virker slett ikke framføringen, selv om hun forsikrer oss om at hun har fått så mye kjærlighet og har så mye mer å gi. Like Being Born er en fengende sang om det hun lærte fra sine foreldre. En enkel, melodiøs låt med en konkret tekst med bilder som sitter. Den vakre Song for Nico tar oss direkte til det stoffhelvete som Marianne Faithfull selv levde i på sytti- og åttitallet. Men Nico er uskyldig, uten far og står til slutt uten noen gårsdag og uten en framtid. Det er bare rusen og nuet. Nico var modell og sanger i Velvet Underground og i miljøet rundt Andy Warhol. Sangen har blitt et verdig musikalsk monument over en kvinne av samme kaliber som Faithfull. Tittelsporet er et av de svakeste på samlingen. Teksten er klar nok, men melodien er for tynn og inneholder for få melodilinjer. Avslutningsporet Something Good er derimot nydelig, en enkel melodi som fenger, og en tekst med klare og konkrete setninger om kjærligheten som er tilbake.

Alt i alt en plate som føyer seg pent inn i rekken av album etter at vi ble presentert for den "nye" Marianne Faithfull og Broken English i 1979. Med den stod hun fram med ny stemme og ny styrke. Her hadde hun funnet sin stil og sin form, en moden, voksen, erfaren kvinne som sang med en livspreget, hes røst som minnet om tredveårenes rustne tolkninger av Bertolt Brecht og Kurt Weill.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: