cover

Those The Brokes

The Magic Numbers

CD (2006) - Heavenly / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Poprock / Indiepop

Spor:
This Is a Song
You Never Had It
Take a Chance
Carl's Song
Boy
Undecided
Slow Down (The Way It Goes)
Most of the Time
Take Me or Leave Me
Let Somebody In
Runnin' Out
All I See
Goodnight

Referanser:
Teenage Fanclub
Beach Boys
Lovin' Spoonful
The Mamas & the Papas
The Concretes
Midlake
Number Seven Deli

Vis flere data

Se også:
The Magic Numbers - The Magic Numbers (2005)
The Runaway - The Magic Numbers (2010)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Fine ambisjoner, litt kjedelig sluttresultat

Mer komplekse og nyanserte enn på debuten, men mangler nerve og egenart.

Søskenparene Stodart og Gannon forsetter å utforske sin harmoniske popvisjon fra deres sjarmerende debut-album fra 2005. Det betyr imidlertid ikke at de gjentar seg selv. Those the Brokes er langt mer enn en opplagt videreføring av låtmagien fra debuten - eller deres forbilder The Mamas and the Papas og The Beach Boys, for den del.

De luftige og direkte allsang-popsnuttene har her i mange tilfeller blitt skiftet ut med mer komplekse og nyanserte lyduttrykk. Denne gangen er det til og med funnet plass for Sonic Youths huggende gitarlyder. Robert Kirby, som sto for strykerarrangementene på et par av Nick Drakes legendariske og blendende vakre skiver, har fått samme oppgaven her.
Finessen og storheten i melodiene til The Go-Betweens kan anes i det beste materialet. De freidige og friske harmoniene har blitt skyggelagt og tilført et rikere register.

Men noen ganger blir det for mye av disse pretensjonene. Det tar vekk fokuset fra melodiene og oppleves som døllt utenomsnakk. Vi sitter bare å venter på at neste hook skal komme. Slik skal det vel ikke være?

Tekstmessig har Magic Numbers en nyfunnet tristesse og melankoli i mange av låtene. I tillegg beveger de seg denne gangen inn i soulen og bluesens verden. Undecided, hvor Angela Gannon tar vokalen, er en slags ærlig hyllest til det å gjøre slutt og så finne sammen igjen. Ellers handler det ofte om krystet kjærlighet. Hvem skal man velge av de to potensielle kjærestene? Hva skal man gjøre med en kjærlighet som føles best når den er fraværende (og man savner den)?

Styrken er ellers likevel det fine vokale samspillet mellom de ulike vokalistene. Denne gangen har dette funnet et mer variert uttrykk. Men produksjonen er dessverre uspennende. Jeg kunne godt tenkt meg litt mer ekko, vreng og vridninger. Mye blir for likelydende og det er tidvis vanskelig å skille låtene fra hverandre.

Denne gangen har de gjort produksjonen selv uten ytre hjelpere. Jeg er noe splittet i synet på Those the Brokes. Den er absolutt ikke uten eleganse og finesse, samtidig oppleves den mange ganger som døll. Tross at de altså veksler på hovedvokalen og har nyansert sitt uttrykk en del.

Her savnes både nerve og definert egenart. Kanskje får vi det neste gang?

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


ballboy - The Royal Theatre

(SL)

Bm: Mektig gitarpop fra Skottlands best bevarte hemmelighet. Trenger norsk distributør.

Flere:

Alamaailman Vasarat - Huuro Kolkko
Helldorado - Director's Cut