cover

Afterlife

Warlocks

CD (2002) - Tee Productions / Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
East Coast Rap / Hardcore rap

Spor:
East Of Oslo
Battlegrounds 2001
Rapgame
You R A Dick
Outsiders
Hmmmm
The Shakedown
So Cold
Dangers Lurkin'
Bird of Prey
People Like Us
Hahaha!
Nice Guys
The Afterlife

Referanser:
TP Allstars
Opaque
N-Light-N
Tommy Tee

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Jeg liker ikke tonen deres, gutter!

Drabantbyræpperne er tilbake med mer hardcore slickness, og viser bedre håndverk enn tidligere.

Straight outta The Valley of Terror som de kaller sin kjære Groruddal kommer Norges mest dedikerte hiphop-soldater med sitt fjerde album. Disse gutta har jobba døgnet rundt de siste 10 årene for å sette Oslo og Norge på hiphopkartet. Personlig har jeg på ingen måte vært noen dedikert fan, men husker tiden da den meget skumle debuten deres ble sett på som noe av en kultskatt (kanskje blir den det ennå?) og fikk meg til å tro at disse gutta faktisk levde i en hard ghetto i drabantbyene. Hvorvidt de gjorde det er usikkert, men de fikk i hvert fall meg til å være redd for å ta T-banen øst for Tøyen. (Tøyen var også skummelt, forresten. Faktisk, det meste utafor kvartalet mitt og skolen var skummelt, når jeg tenker meg etter. Men Groooruddalen - skjevle-skjevle - var i hvert fall verst.)

Innimellom en god del tagging på kommunal eiendom og et par særdeles pinlige knusing-av-andre-gruppers-konsertlokaler insidenter, har de også drevet og driver fortsatt med breakdancing, som jeg må si imponerer veldig. Med hjelp av mentor Tommy Tee som produsent har de sluppet et par ypperlige hitlåter, og vi husker vel alle skandalevideoen til deres Graff Kill med autentisk smadring av en Oslo Sporveier-vogn. Moro for alle penga.

Vi har i de senere tider sett en oppblomstring av morsmålsræpp-scener over hele verden, og i dag kan man finne hiphop-hoder rundt om i verden råkke på alt fra japansk og finsk til ja, nordlandsk har jo blitt en hit her hjemme. Men for å sitere bestefar Flash: "I don’t care who does it better, who does it later, who does it whatever. First is forever." New Yorkisk er det språket det fremdeles høres tøffest ut å ræppe på, og trollmennene våre har faktisk med åra blitt særdeles gode i både utførelse og stil på dette urræppspråket. De har jo tidligere fått en del tyn for sin temmelige elendige pusteteknikk som ga seg utrykk i pinlig sjenerende gisp mellom linjene. Men nå ser det ut som de har gått inn for å øve like mye på snakkinga som på dansinga og spesielt T-rock imponerer, selv om jeg skal innrømme at jeg ikke alltid hører forskjell på tagteam-tvillingene når de hopper inn og ut av hverandres linjer og vers like akrobatisk som når de svinger seg på breakematta.

Dessverre er ikke innholdet i tekstene på like høyt nivå. Det går mest i kjefting og skryt, som for så vidt er veldig riktig i ræpp, men som kan bli ganske kjedelig hvis det ikke er veldig bra. Den mystifistiske trollmann/ridder/horror/mord-og-blod metaforene på Battlegrounds 2001 funker ganske bra, men kan vel bli litt kvasi og kitsj for noen av oss. Og en del av det er til tider meget voldelig og grovt. Nå har de forsåvidt et par underholdende ting, som historier på Hahaha om hvordan politiet glemte å låse bilen etter å ha fakka dem. Eller disselåta You R A Dick hvor de blant annet prøver seg på litt omvendt psykologi med "I don’t care if you give me a 1 or a 6, 'cause, you are a dick" (jeg lar meg ikke smigre så lett), eller på platas tekstmessig beste, Nice Guys, hvor de har oppdaget ironien sammen med slesken Opaque og sier "I help my girl become a nun, I'm a fun guy to be with. I crack jokes, I don't hurt nobody's feelings..." og "Like Christ I make people see with my spit, so I spit on blind people but they don't understand it" og til sist "I'm so nice you'll find me disgusting". Dessverre er dette mer unntaket enn regelen.

Kjedeligst blir det helt klart på Hmmmm når de skryter om hiphop-kredet sitt og hvor hardcore de er, selv om de skal ha for å virke troverdige når de snakker om å knuse trynet ditt.

Når det gjelder produksjonen er det litt opp og ned. Åpningslåta East of Oslo er en skikkelig slager i kjent Warlocks-stil med melodiøse men harde beats, og er et av høydepunktene sammen med blant andre battle-låten You R A Dick og Nice Guys. Rapgame har jo til og med blitt en aldri så liten P3-hit. En låt jeg derimot har problemer med er Hahaha. Greit nok at de prøver å variere litt, men jeg trodde festlåter med billige rett av-samplinger først og fremst var avholdt for Klovner I Kamp.

Når Tommy Tee trår til på deilig-merkelige, dirty-groovy So Cold er det ikke for overstråle, men for å blande seg inn med protegé Hawks produksjoner, som vel ikke ligger helt på nivå med Tommy. Spesielt når Hawk prøver seg på en DJ Shadow og kjører den dystre instrumentalen Bird Of Prey blir det for tynt, ja litt dårlig klisje.

Det som er platas hovedstyrke er dens helhet, samtidig med et variert og gjennomført lydbilde med det dystre, til tider middelalderaktige ved låtene som passer godt til den harde ræppen. Svakhetene er et par mislykka låter og litt kjedelige tekster, men med mye guts og en hel del gode punchlines.

comments powered by Disqus