Genre:
Pop
Spor:
The Hot Stuff
Freak Train
Crime On My Mind
Electric Light Battleship
Queen Bee of the Indiots
Soul Sound Revival
Take the Wheel
Tricycle
Line Dancer
Everlasting
Referanser:
Al Green
Prince
Bee Gees
Se også:
Conquest Slaughter - Frank Lenz (2004)
Sjelfullt sidesprang
Syndefulle toner som setter soulfoten i bevegelse.
Del på Facebook10.04.2005
"I just wanted to make good pop music for people who wanted to hear good pop music." Ordene tilhører trommeslageren, produsenten og det musikalske multitalentet Frank Lenz i et forsøk på å beskrive hva han ville med sin første plateutgivelse under eget navn, The Hot Stuff (2001). Ytringen er typisk for den upretensiøse og fleksible Lenz, som uten fynd og klem har gitt ut to utmerkede singer-/songwriteraktige album de siste to årene.
The Hot Stuff var imidlertid noe helt annet. Før albumet ble til hadde Lenz jobbet mye med indierock. Han hadde deltatt på en mengde album, både som trommeslager og produsent, og ville prøve noe nytt. Dermed endte han opp med en plate i et sjangergrenseland han etter eget utsagn ikke har noe spesielt forhold til. The Hot Stuff er 70-talls soul med funk og psykedelia kvernet sammen til noe som kunne vært bakgrunnsmusikk i en swingersklubb. Det er soul uten en politisk dimensjon, og uten de store vokale krumspringene, men med en avslappet, slack stil hvor synden aldri er langt unna. Gjestevokalist Bridget Bride understreker den gudløse stemningen med sin sleske soulstemme, og tilfører samtidig variasjon til albumet.
Ellers er musikken basert på seige rytmer og repetitive partier, med elektrisk piano og forvrengte gitarer som en viktig del av lydbildet. Lenz har dessuten innkorporert et mylder av blåseinstrumenter, og utnytter disse til fulle i sin eksperimentering med arrangementer. Resultatet er en rekke spennende detaljer i lydbildet som flettes inn mellom gode, dype grooves.
"I have no fashion or style to compare myself to, I have bad taste in clothes and speech," har Lenz sagt. Heldigvis har han god musikksmak. Frank Lenz tør - og evner - å komponere låter med godt resultat i vidt ulike sjangere, men for den som vil sjekke ut Lenz for første gang anbefales heller The Last Temptation of Frank Lenz fra 2003 eller Conquest Slaughter fra 2004.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere:
Dette høres jo lovende ut. Jeg har hørt at soul passer best for de litt voksne. Jeg kjenner bl.a. en kafè som har satset utelukkende på soulmusikk og beslektede sjangrer for å tiltrekke seg et visst segment av kafègjengere. Hørt slikt tull og tøys!