cover

Osaka Bridge

Bill Wells & Maher Shalal Hash Baz

CD (2006) - Karaoke Kalk / Dotshop.se

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Improvisasjon / Jazz / Neo-klassisk

Spor:
Rye & Guy
Tipsy Cat
The Dust of Months
Duck
On The Beach Boys Bus - (take 1)
Oddults
Liquorice Tic
Poxy
Time Takes Me So Back
Family Sighs
Stabbed In Hamburg
The Williams Sisters
Cowtail Calypso
Banned Announcement
On the Beach Boys Bus - (reprise mix)

Referanser:
The Incredible String Band
Syd Barrett
Beach Boys
Wooden Wand and the Vanishing Voice

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Skotsk presisjon, japansk løssluppen skjødesløshet

Den musikalske naiviteten og gleden gjør dette til en god investering for den som er villig til å bruke litt tid.

Bill Wells er visstnok en fremragende pianist både innenfor klassisk musikk og innenfor jazzens verden. Vi kjenner og forbinder ham nok mest for hans mange spennende musikalske samarbeider med indie- og undergrunnsartister. Blant annet har han gjort plater sammen med Belle and Sebastian, David Tibet, Arab Strap, Telstar Ponies, The Pastels, Future Pilot A.K.A, Jad Fair, David Tibet, og Barbara Morgenstern.

Denne gangen har han slått sine pjalter sammen med den sjambolske japanske popgruppa Maher Shalal Hash Baz som våkne lesere kjenner fra MTVs og svensk TVs utmerkede TV-serie This is Our Music eller utgivelser på det velrenommerte skotske plateselskapet Geographic - drevet av Stephen Pastel i samarbeid med Domino.

Våre japanske yndlinger ledet av Tori Kudo står for en befriende egensindig og svalende vakker musikk kjennetegnet av en svært egensindig tilnærming til musikk og kunst.

Deres i likhet med Wells genrekryssende musikk preges av en skjødesløs avslappet amatørestetikk. Finessen og skjønnheten i storbandsmusikken deres finnes i det ikke perfekte. De er amatørismens talsmenn, og minner nok mest om Half Japaneses Jad fair i sitt musikksyn. Det være seg om Half Japanese var et skolekorps kanskje? Når dette fusjoneres med Wells opptatthet av rike, konsentrerte lyd- og klangflater får vi et særdeles spennende og interessant resultat.

Ofte er japanernes hornlyder det musikalske senteret og fokuseringspunktet. De skaper enkle melodiske temaer som gir grobunn for musikalsk følsomhet og resonans. Dette er melodier som folk har sammenlignet med Ornette Coleman og Don Cherry, men spilt med større tilfeldighet.

Referansepunkter finnes både til klassiske jazztoner som nevnt ovenfor og brutte popsanger med ungdommelig glød og energi. Mesteparten av låtene er instrumentaler, men noen låter farges ved vokalen til Kudos kone Reikos sarte, lyse vokalstemme. En stemme som gir låtene en ømtålig melankolsk kvalitet.

The Incredible String Band, Syd Barrett, Beach Boys er alle opplagte refeanser og man kan kanskje også sammenligne med frihetsfolken til Wooden Wand og selskap?
Atmosfæren og energien man får ved å høre musikken til svenske The Concretes første skiver, Beat Happening og endel annet K Records-stoff eller Velvet Underground kan minne om det man opplever i møte med disse japanerene.

Maher Shalal hash Baz er det snodigste brassbandet du kan tenke deg - som et voksent Langley Schools Music Project. Det er alle spillefeilene, uldydene og de unøyaktigfe tonene som skaper liv og organiske elementer i musikken. Spilt av et dyktig jazzband hadde dette nok fort blitt gjespende kjedelig.

Musikken kan oppleves som surrealistisk, snodig, pussig eller rar i sin karakter. Det er ikke hverdagslig å finne slike lavmælte, vuggende bohemorkestre, ei heller å treffe på slik skjødesløs, men likefullt finstemt og kontrollert improvisasjon. Gi oss mer av denne skramlende vugge-jazzen!

Låtene er så korte at straks man begynner å komme inn i sporet skifter de over i en ny. På den måten holdes lytteren alltid sulten og på hugget. Den musikalske naiviteten og gleden gjør dette til en god investering for den som er villig til å bruke litt tid. Det du får tilbake er nemlig et unikt stykke musikk.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Sea and Cake - Everybody

(Thrill Jockey)

Når værgudene svikter er det godt det fins band som The Sea And Cake.

Flere:

Little Axe - Hard Grind
Neil Young - On the Beach