Every Time a Bell Rings an Angel Gets His Wings

Log

CD (2002) - Bad Taste/Smekkleysa / MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Twin Peaks, Sweden

Lytt til The Log Lady og hva kubben hennes forteller - den bringer visdom.

Av Bjørn Hammershaug

Del på Facebook28.01.2002

Det er alltid litt spesielt å få årets første plate inn i samlingen. I de senere årene huskes utgivelsene til The For Carnation (s/t, 2000) og Songs: Ohia (Ghost Tropic, 2001) med fryd som svært solide januar-plater påtrykt jomfruelige årstall.

I kraft å være 2002s første skive her i huset var det derfor ekstra spennende å starte opp Every Time a Bell Rings an Angel Gets His Wings, og det er både gledelig og en smule overraskende å melde at året har startet på best tenkelige måte takket være denne svenske kvartettens debut. I likhet med relaterte utgivelser som overnevnte, har Log nemlig gitt ut en stillferdig bombe av en skive.

Ryktene sier at bandnavnet er inspirert av The Log Lady fra David Lynchs skjellsettende tv-serie, Twin Peaks. Kubbekvinnens visdom kan med glede hentes frem fra skogene for å forklare noe av hva bandet står for. Margaret Lanterman introduserte selv en gang Twin Peaks på følgende måte:

- I am known as the Log Lady. There is a story behind that. There are many stories in Twin Peaks - some of them are sad, some funny. Some of them are stories of madness, of violence. Some are ordinary. Yet they all have about them a sense of mystery - the mystery of life.

Det er også mange ulike historier på Every Time..., med særlig vekt på de triste og melankolske stemningene. De fremføres med Kubbedamens klokskap, men også med hennes noe svevende måte å forholde seg til verden. Som David Lynch klarer Log å trekke ut ord og setninger som passer godt til omgivelsene, men som overlater mye til lytteren å selv finne helt ut av. Det er dessuten særdeles behagelig å nyte en så avslappet vokalist som Mattias Friberg. Han hever seg ikke ofte over hviskeleie, men er stødig og klar nok til å bære låtene på en sterk måte.

- My log hears things I cannot hear. But my log tells me about the sounds, about the new words. Even though it has stopped growing larger, my log is aware, fortsetter The Log Lady.

Every Time... har både mange varierte og skjulte uttrykk i seg, noe som kan virke forvirrende de første lyttene. Her er det både innestengt gitar-aggresjon (som bare unntaksvis eksploderer), en banjolåt, streit og fengende pop, ambiente partier og flytende instrumentaler. Når dette godtas kan man lene seg tilbake og begynne å nyte den gjennomførte helheten i platen. Et fellestrekk som går igjen er en nærmest landsens følelse, en naturstemning preget av dype skoger og evig regntung tåke. Omslaget viser da også en kjempe som stiger opp fra skogen, med ryggen til byen. Det betyr ikke at dette er countrymusikk. Sammen med for eksempel Kristofer Åstrøm ser det heller ut til at svenskene er i ferd med å finpusse et egenartet stillferdig nordisk uttrykk, som låner like mye fra lange og kalde vintre som fra Ville Vesten. Amerikanerne er nå likevel alltid tilstede, og det er mulig å høre slektskap med både Songs: Ohia. The For Carnation, Appleseed Cast og Sebadoh her, og Log kan slik plasseres et sted mellom lo-fi, post-rock og emocore i genrekurven. Alt i en gjennomført tilbakelent og duvende stil i klassisk kvartett-format.

Every Time.. er ikke et fullendt mesterstykke, men det er langt mellom utgivelser av så helstøpt karakter, og plater som på kort tid har gitt så mange gode timer i samvær med stereoanlegget. Gjør derfor som kubben kommanderer, og ønsk Log velkommen inn i varmen.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: