cover

From a Basement On a Hill

Elliott Smith

CD (2004) - Domino / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Singer/songwriter / Sadcore / Indiepop / Visepop

Spor:
Coast to Coast
Let's Get Lost
Pretty (Ugly Before)
Don't Go Down
Strung Out Again
A Fond Farewell
King's Crossing
Ostrich & Chirping
Twilight
A Passing Feeling
The Last Hour
Shooting Star
Memory Lane
Little One
A Distorted Reality Is Now a Necessity to Be Free

Referanser:
Nick Drake
Badly Drawn Boy
Jeff Buckley

Vis flere data

Se også:
New Moon - Elliott Smith (2007)

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


Svanesang

Dette er ikke en anmeldelse, det kunne aldri bli en anmeldelse.

Jeg prøver å være objektiv, jeg prøver å være kritisk. Men jeg klarer det ikke. Dette er ikke en anmeldelse, det kunne aldri bli en anmeldelse. Jeg er for glad i musikken til Elliott Smith, og samtidig for lei meg over at han er borte til å kunne bedømme denne plata på ordinært vis.

Rett som det er får jeg en tåre i øyekroken av å høre Elliott Smiths svanesang.

"I know my place
I hate my face
I know how I begin and how I'll end
strung out again"


Som så mange ganger før, handler det om dop, depresjoner og Smiths problemer med å forene dette med et kjærlighetsliv. Det handler også om at verden er et kaldt, griskt og ugjestmildt sted, at ingen noen gang vil noen noe godt og at det derfor er helt greit å gi faen og sette et skudd til.

Og all denne tristessen er akkompagnert av de nydeligste melodiene og arrangementene på denne sida av perleporten. Elliott Smith legger ut om hvor stygg verden er, tilsynelatende uten å merke at han i prosessen tilfører noe vakkert.

Smiths Beatles-fascinasjon er kanskje enda tydeligere her enn den har vært tidligere. For eksempel "Coast to coast", med Flaming Lips' Steven Drozd på trommer, den bitre og sarkastiske "King's crossing", og forsiktige, sakrale "Little one" bærer preg av dette. På "Figure 8" var det litt forstyrrende, her er det bare vakkert.

"One hit wouldn't hurt a bit at all
slow down sleep"


Samtidig er det låter her som ligner mer på de tre første, mer lo-fi platene til Smith. På sett og vis er "From a basement on the hill" en blanding av begge retningene i Elliott Smiths katalog: Den kassegitarklimprende tårekvalte Elliott og den mer rocka, småpompøse Elliott som spiller alle instrumentene selv og knapt nok kjenner kunsten å begrense seg. Manisk og depressiv side om side.

"I had true love
I made it die
I pushed her away
She said please stay
Burning every bridge that I cross
To find some beautiful place to get lost"


Jeg tar meg selv i å lure på om grunnen til at Elliott så godt som alltid la vokalen dobbelt, er den samme dårlige selvtillitten som gang på gang sendte ham inn i depresjoner og narkotika-misbruk, innleggelse for å bukte med begge deler, overdoser, selvmordsforsøk og til slutt selvmord. Eller om det bare er fordi det låter bra og fordi Beatles gjorde det.

Det er ikke mulig for meg å bedømme denne plata uten å trekke inn Elliott Smiths skjebne, og jeg er helt klart forutinntatt. Jeg savner Elliott Smith, uten å noen gang ha møtt eller sett ham.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 9/10

pstereo logo

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Archie Bronson Outfit - Coconut

(Domino)

Ørene dine kommer til å blø fuzz etter å ha hørt Coconut, og danser du plutselig ut av det blå så skyldes det bare voodoo.

Flere:

Television - Marquee Moon
Arthur's Landing - Arthur's Landing