The Unbroken Circle: The Musical Heritage of the Carter Family

Diverse artister

CD (2004) - Dualtone / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Velment, men ujevn

Jeg ville ha begynt der historien starter.

Av Ingve Aalbu

Del på Facebook05.11.2004 (opprinnelig fra pstereo.no)

NRK viser for tida "Lost highway", en BBC-produsert dokumentar om countrymusikkens historie. Programserien begynner med å fortelle historien om The Carter Family, trioen fra Clinch Mountain som tok sangene ned fra fjellet og inn i stuene til folk.

Alvin Pleasant Carter reiste rundt på landsbygda og samlet inn folkemusikk, alt fra morderballader til religiøse hymner. Kona Sara var med på autoharpe, mens svigerinna Maybelle spilte gitar og banjo på sitt helt eget vis. Alle tre sang. Sammen har denne førstefamilien i amerikansk musikkhistorie hatt betydning for alle fra Frelsesarmeen til Keith Richards.

Det er her historien begynner.

Både for BBC og de fleste andre.

På "Unbroken circle – the musical heritage of the Carter Family" viser artister som Emmylou Harris, George Jones, John Prine, Willie Nelson, Shawn Colvin og Marty Stuart at arven fra Sara, A. P. og Maybelle lever videre. Men det visste vi jo.

Det finnes mer utfordrende og givende versjoner av låtene til The Carter Family enn de vi finner på "Unbroken circle". Sixteen Horsepower gjør en livlig, banjo- drevet "Single girl, married girl" på "Folklore". Uncle Tupelo fikk æren for å ha dratt i gang en hel liten sjanger etter å gjort en versjon av "No depression" på plata med samme navn. The White Stripes har gitt nytt liv til "Black Jack Davey".

Og så videre.

"Unbroken circle - the musical heritage of the Carter Family" er som hyllestplater flest. Det vil si velment, men ujevn.

Johnny Cash, som i 1968 giftet seg med June Carter, datter av Mother Maybelle, har ikke mye pust igjen på "Engine-one-fourty-four", etter sigende en av hans aller siste innspillinger. Johnny prater nesten mer enn han synger, men stemmen har likevel en kraft og en tyngde av de sjeldne. Det er nesten som om historien snakker.

Jeg får ikke helt den samme følelsen når Sheryl Crow synger "No depression in heaven".

Carter-familien er godt representert, som seg hør og bør. June bidrar selv med "Hold fast to the right", mens sønnen John Carter Cash har produsert samlingen. Janette og Joe Carter, barna til A. P. og Sara, synger "Little Moses" som et gammel søskenpar fra fjellene i Kentucky som ikke har vært i byen på 70 år. Rosanne Cash, datter av Johnny, står for et av høydepunktene med en vakker, men ufarlig versjon av "The winding stream". Overbeviser gjør også Marty Stuart og The Whites, henholdsvis med "Never let the devil get the upper hand of you" og "Will my mother know me there?".

Blant de vanlige mistenkte er Willie Nelson, er på det jevne og knapt nok det. Det samme kan sies om bidragene til George Jones og Nitty Gritty Dirt Band.

Har du aldri hørt sanger som "Worried man blues", "You are my flower" og "No depression in heaven", ville jeg ha begynt et annet sted enn dette.

Jeg ville ha begynt der historien starter.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 6/10

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: