Genre:
Rock
Stiler:
Hardrock / Scandinavian rock
Spor:
Demon In My Head
Down On You
Constant Reminder
Son Of God
I'm On The Sun
It's Too Late
Look Again
What's On Your Mind
Angel
On Fire
Ain't Just A Dream
No Thanks To You
Referanser:
The Hellacopters
Flaming Sideburns
The Nomads
Se også:
Saturday Night, Tonight We're Gonna Have Some Fun - The Sewergrooves (2003)
![]()
Constant repeater
Resirkulert rock som svinger, men aldri tvinger lytteren ut i ukontrollerte eller spastiske bevegelser.
Del på Facebook24.11.2004
Svenske Sewergrooves fortsetter sin småfrekke rock'n'roll på Constant Reminder. De holder seg stadig på en armlengdes avstand fra alt som kan virke originalt, uten at det ser ut til å bry dem. I stedet forvalter de gamle rockeklisjeer med stødige hender. De gjør det fortsatt på en fengende og røff måte.
Constant Reminder innholder, som forventa, ikke allverdens oppfinnsomhet. Her er det mye gammelt nytt i form av 70-talls hard rock, med energien fra de siste ti åras skandinaviske rockescene. Fans av Hellacopters og de siste utgivelsene til Flaming Sideburns kan sikkert kose seg med dette. Ønsker man større utfordringer vil man antagelig gå lei før man er halvveis.
Frontfigur Kurt Dräckes og hans tre kompiser har godt grep på rockemyten, men sparer seg for å videreutvikle den. Man kan lett påstå at Sewergrooves sitter fast i et spor og en tradisjon, eller man kan si at de fører arven fra rockens sene ungdom videre uten å ta hensyn til trender.
De tolv låtene er smått groovy, men blir litt like. Bandet står selv for produksjonen og har ikke gitt seg selv allverdens variasjon. Son Of God, I'm On The Run og Ain't Just A Dream er tre låter som får i gang blodomløpet, uten at de endrer noens syn på relativt tradisjonell rock.
Siste anmeldelser
Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er
()
Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.
Tidligere:



Stikk hjem, sett på de to siste platene til Radiohead og mediter du. For du har tydeligvis ingen forståelse for hva Rock handler om. Det handler ikke om å redde verden, men å spille det du føler for der og da, med de ferdighetene du har. Eller som The Cramps en gang så brilliant sa det: " Rock handler om å pule hvem du vil, når du vil, hvor du vil"
Å påstå at herr Prangerød ikke vet hva rock handler om er mildt sagt en "bold statement". Se bare på de tidligere anmeldelsene fra fyren så skjønner du hva jeg mener.