cover

The Almighty

The Almighty

CD (2000) - Sanctuary / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Heavy metal / Metal / Rock'n'Roll

Spor:
Broken Machine
I'm In Love (With Revenge)
La Chispa de La Muerte
Big Black Automatic
For Fuck’s Sake
Poison Eyes
White Anger Comedown
TNT
Stop
USAK-47
Alright
Barfly
Fat Chance

Referanser:
The Cult
Backyard Babies
Ramones
Motörhead

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Sinna party

På comeback-skiva er The Almighty nesten tilbake der de starta.

The Almighty var et av mange britiske band som dukket opp i tiårsskiftet 80/90-tallet. Det blomstret virkelig i den hardere britiske rocken i den perioden, men mange av disse bandenes karrierer ble nærmest kvalt av grungen. Et av de unge lovende banda var The Almighty, som fikk platekontrakt etter kun en håndfull konserter. At vokalisten var gift med MTVs metalbabe Vanessa Warwick hjalp også på oppmerksomheten. Nå skal det sies at The Almighty har solgt brukbart med plater i hjemlandet helt fram til bruddet i 1996. I resten av verden, derimot, tilhører de ikke noen rockeelite.

Dette er det første av to album som har kommet etter gjenforeningen. Nick Parsons har tatt over etter at Pete Friesen (Alice Coopers gitarist) har forlatt bandet. Parsons deltar også med en betydelig del av låtskrivingen. Bassist Floyd London er ikke lenger fast medlem, men gjester på plata (etter The Almighty ble spilt inn har bandet fått en fast bassist ved navn Gav Gray). Musikalsk ligger det i samme gate som tidligere: Rock'n'roll-basert heavy metal. Dette er noe mange andre har gjort tidligere og mange fortsatt driver med.

Det kan ha med felles inspirasjonskilder å gjøre, men til min store overraskelse høres The Almighty anno 2000 nesten ut som et britisk Backyard Babies. The Almighty er kanskje noe tammere, men dette burde være noe for de som likte Making Enemies Is Good. Dette betyr at vi befinner oss i den aggressive delen av party-rocken. En vegg av gitarer og sint vokalist er hovedingrediensene. Med låttitler som For Fuck's Sake og White Anger Comedown forstår man hvor landet ligger. Plata inneholder en OK miks av aggresjon og melodier, men tar aldri skikkelig av. Ingen enkeltspor fremhever seg heller som spesielt bra eller spesielt dårlige.

Denne gjengen har sikkert mer å komme med, og det må de gjerne gjøre. De fikser genren godt, og ligger langt unna noen sellout i forbindelse med comebacket. De vet absolutt hva rock'n'roll er. Likevel er jeg ikke kjempeentusiastisk. De mangler på dette stadiet den lille snerten som gir en lyst til å drikke ei kasse øl og kaste seg i veggen. The Almighty ble nok sett på som et friskt pust for 10-12 år siden. I dag er det andre band innen samme stil som låter friskere. Nå skal dessuten Ricky Warwick bruke tid på solokarriere, så The Almighty sin framtid kan nok en gang være usikker.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Sufjan Stevens - Seven Swans

(Rough Trade)

Sufjan Stevens forlater ikke Michigan riktig ennå - men tar seg tid til litt fugletitting.

Flere:

TV on the Radio - Dear Science
Paganus - Kalla