cover

Motif

Motif

CD (2004) - Aim / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

[capsule review in English available]

Genre:
Jazz

Stiler:
Akustisk jazz

Spor:
Ni
Her Piece
John Dough
Untitled For The Masses
Git On Up
Ny Ballade
Soft Song
Vups
Blindfolded

Referanser:
John Coltrane
Miles Davis
Atomic
Brad Mehldau

Vis flere data

Se også:
Expansion - Motif (2005)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


God debut

Debutalbum med mange kvaliteter, men Motif har en vei å gå for å finne et mer selvstendig uttrykk.

Debuten til kvintetten Motif har latt vente på seg en stund, men forligger altså nå på Aim Records. Man kan si at dette er en ny generasjon av musikere utdannet fra Jazzakademiet i Trondheim som bærer frukter i form av solide utgivelser. Medlemmene i dette bandet er også virksomme i andre konstellasjoner som Urban Connection (Håkon Mjåset Johansen) og Jaga Jazzist (Mathias Eick), og Motif føyer seg inn i det vitale bildet som har blitt tegnet av ung norsk jazz de siste årene.

Motif er et akustisk band og i et norskt retrospektivt lys svinger bandet innom Masqualero - der kapasiteter i norsk jazz som Jon Balke, Arild Andersen, Jon Christensen Tore Brunborg og Nils Petter Molvær holdt hus på 80-tallet - til Atomic som er virksomme i dag. Motifs uttrykk har røtter i 60-tallet, men bandet legger til sine egne former og melodier og beriker denne perioden med en nyere og mer dagsaktuell dreining. Bassist Ole Morten Vågan har komponert åtte av ni låter på dette albumet. Det er ikke alle låtene som er like egenartede, men bandet tilfører nok kraft til å gjøre dette til et synlig bidrag i floraen av jazzalbum der ute.

Som den niende låten har Motif valgt Blindfolded fra Motorpsychos album Phanerothyme (2001). Tidligere har både Jaga Jazzist og The Source sett potensiale i Motorpsychos låtmateriale, og det har resultert i hele album. Motifs tolkning av Blindfolded er en rolig og sedat ballade som tilfører en fin og verdig avslutning til dette albumet.

Et viktig aspekt ved Motif er energien og intensiteten. Flere av låtene er kraftige og energifylte og bærer i seg noe av rockens energi. Spesielt åpningskuttet Ni har disse kvalitetene og drives framover med enorm tyngde, samtidig som det skjer mye i lydbildet. Denne dynamikken er viktig for bandet, og et kjennetegn ved alle låtene på dette albumet er gjenklangen av det kollektive, den aktive tilstedeværelsen av alle medlemmene. Det går aldri over stokk og stein, og bandet har god kontroll på det de driver med.

Dette illustreres godt ved det nevnte åpningskuttet, og det samme gjelder John Dough der Motif tar et kjapt og heftig tilbakeblikk til Miles og Coltrane i fellesskap før 1960. Her alternerer Mathias Eick på trompet og Atle Nymo på saksofon som de gamle mesterne gjorde i sin tid, og Vågan holder beaten på bass som selveste Paul Chambers.

Her Piece nikker mot samme tidsepoke, og dette er Mathias Eicks glansnummer. Han har en nydelig tone i trompeten som han greier å beholde i høye toneleier. Den er samtidig myk, vakker og har et slags slørete preg over seg som gir den egenart. Den kommer tilbake i Soft Song i en vakker og melankolsk melodilinje, og viser at Eicks trompet nok mer kommer til sin rett i et band som dette framfor storbandet Jaga Jazzist.

Blindfolded og Ny Ballade er de roligste og mest tilbakelente låtene på dette albumet og understreker bredden i låtmaterialet. På Ny Ballade er hele bandet med inntil pianist David Thor Jonsson innleder sluttpartiet som etterhvert også inkluderer bass og trommer. Hadde jeg vært Blindfolded ville jeg antagelig forvekslet dette strekket med Brad Mehldau og hans trio. Og det er et av ankepunktene i forhold til denne plata. Låtmaterialet er variert og godt og baserer seg på mange flotte melodier med lyriske kvaliteter og heftig interaksjon i gruppa, men det bærer preg av å være lite selvstendig. Spesielt i forhold til Atomic. Totalt sett har Motif levert et godt album, men et par enkeltlåter har for klare arrangementsmessige og melodiske likheter med eksempelvis Mehldau og Atomic til at dette overbeviser helt.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Thomas Dybdahl - Science

(Universal)

Hausten er her. Dybdahl er her. Men er ikkje graset litt grønare? Og har ikkje fyren laga si beste plate tru?

Flere:

Noa Babayof - From a Window to a Wall
Kanye West - My Beautiful Dark Twisted Fantasy