cover

The Deep End

Madrugada

CD (2005) - EMI Virgin / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Americana / Bluesrock

Spor:
The Kids Are On High Street
On Your Side
Hold On To You
Stories From the Streets
Running Out of Time
The Lost Gospel
Elektro Vakuum
Subterranean Sunlight
Hard to Come Back
Ramona
Slow Builder
Sail Away

Referanser:
R.E.M.
U2
Iggy Pop

Vis flere data

Se også:
The Nightly Disease - Madrugada (2001)
Grit - Madrugada (2002)
Live at Tralfamadore - Madrugada (2005)
Madrugada - Madrugada (2008)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Polert og velduftende

Denne skiva er en nødvendighet for deg som, bevisst eller ubevisst, mener at rock skal høres ut som Nick Cave.

"The deep end" er en nødvendighet.

En nødvendighet for deg som, bevisst eller ubevisst, mener at rock skal høres ut som Nick Cave. At det er mest praktisk at de fleste platene dine høres jevnt over like ut, slik at stemningen ikke går på trynet når du setter på en tilfeldig skive.

Den kan ikke gå på trynet med "The deep end" i hylla.

"The kids are on high street" er for eksempel den beste låten Michael Stipe ikke har spilt inn på noen år. "The lost gospel" kunne like gjerne vært med på U2s udetonerte atombombe. Og "Running out of time" fusjonerer de to Nick Cave-låtene "Stagger Lee" og "Get ready for love". Dessuten dukker en parafrasering på Calexico opp i mariachi-låta "Stories from the streets".  Sivert Høyem har selvsagt lært noen diskotriks av den nye Briskeby-kjæresten sin, og konkluderer med tekstlinjer som kunne vært fra "Me and Bobby McGee". Av alle ting.

Og bandet? Bandet spiller så lekkert at ørevoksen smelter. Tidligere Black Crowes-produsent George Drakoulias har gnukket bort rockeskitten og smurt på med godlyd. Alt er så feilfritt, polert og velduftende og finberegnet at man bare kan gi seg ende over.

Men det gir meg ingenting.

Jeg vet at dette er argumenter fra kambrosilur, men låtmaterialet framstår fremdeles som noe en enda mer innsnevret åndsverkslov ville hatt vanskelig for å la passere. Selvsagt er den beste kunsten stjålet; Turboneger har knigget riff fra Ramones og MC5 og selveste Beethoven rappet kontrapunkt fra Haydn og Mozart. Før de skapte sitt eget utrykk.

Helt siden "Industrial silence", som blant annet hadde en Chris Isaak-låt, en Springsteen-låt, en Radiohead-låt og også den gang en REM-låt, har jeg prøvd å finne det unike med Madrugada, særpreget som gjør dem til noe annet enn bare et norsk band som prøver beinhardt å høres ut som de absolutt ikke er det. Jeg har lett etter et eget uttrykk. Jeg finner det fremdeles ikke.

For min del blir Madrugada enda et rockeband som bare driver med underholdning. En dønn ærlig sak som leder meg til tre svevende konklusjoner.

1. Plutselig skjønner jeg hvorfor Pussycats fikk et helt program for seg selv i NRKs rockehistorie.

2. Dersom du tilfeldigvis har Nick Caves "Abattoir blues / The lyre of Orpheus " fra i fjor, så har du allerede en mye bedre innspilling av "The deep end".

3. Årets beste norske rockeplate kommer fra Serena Maneesh.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 5/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 



Morten Island
2005-03-21Alvorlig talt?

Alvorlig talt har vel ikke du hørt igjennom denne platen mange ganger, Oddmund? Du trekker frem de lett tilgjengelige låtene (balladene) som platas pilarer mens de i virkeligheten kun er der som små pusterom i en helhet som holdes oppe av de virkelige mesterverkene på denne plata. Låter som Running out of time og Subterranean sunlight bare vokser og vokser ved hver gjennomspilling. Jeg kan også nevne låter som Stories from the street og Hard to come back, låter som får frem rockefoten og som funker svært bra live. Jeg har sikkert spilt gjennom plata 30 ganger og for hver omdreining finner jeg nye gullkorn og riff eller pianoarrangementer jeg ikke hadde fått med meg. Du må være tålmodig Oddmund og du skal også finne! Det magiske med Madrugadas musikk er at den ikke kommer og hilser på deg i døra, du må først bli venn med den, gi den tid til å komme ut av skallet på en måte før du kan nyte av dens vakre og tidvise mollstemte rock.

Jeg er selvsagt enig i at Industrial Silence og The Nightly Disease er veldig bra plater men for meg er The deep end en frittstående plate som jeg velger å vurdere utfra den perioden den er laget i og under de forutsetninger som Madrugada valgte å legge til grunn. Håper virkelig du tar deg tid til flere gjennomlyttinger Oddmund så kan jeg love deg at du også finner magien!

PS! Hvis du ikke har Limited edition versjonen anbafeles det å finne den, for de 2 ekstra sporene er vel verdt å lytte seg gjennom!

Edvin
2005-04-13Enig

Er helt enig med deg Oddmund. Denne har blitt offer for ufortjent mye hype. Håper madrugada finner tilbake til formen fra sine tidligere bedrifter, for denne kommer ikke til å oppsøkes senere, slik som med de andre platene deres.

Tina Mari
2005-04-18

jeg syntes denne platen er helt på høyde med grit, som jeg er helt enig med deg i at er madrugadas nest beste plate.

Morten I
2005-11-23Med fasit i hånden....

Med fasit i hånden er det jo litt gøy for undertegnede å se hvor populær denne platen har blitt og at Madrugada selger ut Oslo Spektrum basert på låtene fra Deep end!! Jeg skal ihvertfall kose meg i Spektrum neste lørdag :o))

Rock Engh Roll
2005-11-25Få av nisselua folkens...

Madrugada har gitt ut flere uhyggelig bra album, og The deep end føyer seg inn i rekka av solide saker, selv om Industrial silence var bedre, men så var da også den en av årets absolutt beste plater. Jeg føler at det er slik at norske band må prestere enda mer enn utenlandske for å oppnå samme rating, i grooves tilfelle g-er. Har The deep end på vinyl, den er utrolig flott, gnistrende gode melodier og Madrugada har jo nå etablert sin egen genre. Ta av nisselua, kast janteloven i søpla, nyt norsk rock! :-)

Wolstencroft
2005-11-27Nasjonalisme

Man må ikke like et band bare fordi de er norske og hypes i Dagbladet Fredag og P3. Madrugada er intet annet enn kjedelig, og ferdig med den.

Edvin
2006-08-15Med (den riktige) fasiten i hånden...

Rangering av Madrugadas plater:
1. Industrial Silence
2. The Nightly Disease
3. Grit
4. The Deep End

Med andre ord, strakt nedover. Grit var dog fortsatt interessant, selv om den ikke har holdbarheten til de to første. The Deep End er bare kjedelig... Og jeg har prøvd. Å ha hatt en slik låt som Only When You're Gone i stedet for Sail Away på den hadde nok redda den, men den tiden er nok over.

gnlf
2008-01-03

The Deep End er en kongeplate, i likhet med Industrial Silence, Nightly Disease og Grit. Å si at det ikke er noe spesielt med Madrugada er jo rett og slett feil. Jeg har aldri hørt et band med en så spesiell energi og stemning. Og de var et utrolig bra liveband. Nå med tanke på at Robert Burås har dødd ble jeg positivt overasket da jeg fikk vite at de slipper sitt femte og siste, går jeg ut ifra, studioalbum; Madrugada. Det blir spesielt.

Jeg fikk aldri gleden av å se Madrugada og det angrer jeg på, for nå elsker jeg dem. Men Spektrum konserten (DVD) er en av mine absolutte favorittkonserter. De har mange gode livelåter som er gøye å spille.

Et av mine favorittband.

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo