cover

Do You Know House? - Volume One

Diverse artister

CD (2001) - V2 / V2

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
House / Deep house

Spor:
One Kiss (Fos Mix)
Funk De Fino
Manhasset (Larry Heard Mix)
Starlight
Stop! (We Need Each Other)
Let Me Love You
Nobody's Gonna Love Ya
African Drug (Tribal Remix)
Can't Get Over Your Love (Joey Negro Mix)
Techno Powers
What Is Happiness
Inspiration

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Innova.

Dance Tracks, 91 East 3 rd St., 1st Ave., NYC. Tel: + 1 212 260 8729.

Vet du hva husmusikk er? Om du gjør det eller ei, så har de gjestmilde folka bak platesjappa Dance Tracks i New York satt sammen det de mener er pensum innen house-musikk. Uten å gjøre et forsøk på å presentere en kanon for sjangeren, har Stefan Prescott satt sammen og mikset et utvalg som gir dyp innsikt i house-universet. Utgivelsen er uansett en enestående gest fra en platesjappa til sin utvidede kundekrets. Hvis jeg skal dra sammenlikningen til min oppveksts platesjappe, så blir det som om Innova på Arkaden i Skien skulle gi ut en historisk gjennomgang av 80-tallets popikoner. Innova gikk dessverre heden for lenge siden.

Det er selvsagt ikke kun pur idealisme bak en slik utgivelse. Det har etter hvert utviklet seg et modent marked for slike "historiske" vandringer i house-sjangeren. De av oss som ble opphisset av acid house og amerikansk house på slutten av 1980-tallet, nærmer seg eller har bikket 30, og utgjør slik sett en kjøpekraftig målgruppe med et visst behov for å mimre over en tid man neppe opplever igjen. Akkurat som 1960-tallets hippier og glammere fra 70-tallet har fått sine revivals, er tiden moden for at tidlig house skal gjenoppdages. Slik sett er Dance Tracks rekonstruksjon av de siste 10-årenes revolusjon på dansegulvet, et godt sted å begynne mimringen.

Do You Know House? starter friskt med Pachas One Kiss og Gypsys Funk De Fino. Begge er fine eksempler på Storbritannias bidrag til sjangeren. One Kiss bærer preg av å være en relativt tidlig utgivelse, med et spinkelt lydbilde. Joey Negro satt bak spakene på den opprinnelige versjonen. Han har etter hvert festet grepet på mange av de beste utgivelsene innen New York-inspirert house og er fortsatt for en viktig bidragsyter å regne. Larry Heard er en av de opprinnelige house-innovatørene i Chicago, men blir ofte oversett til fordel for storheter som Frankie Knuckles og David Morales. Prescott gjør helt riktig i å inkludere Heards remiksede versjon av Club Ice fra 1992. En annen av frontkjemperne på house- og techno-scenen i USA er Juan Atkins. Hans bidrag under navnet Model 500 er en av de mest solgte skivene på Dance Tracks noensinne, og avrunder en meget sterk innledning på en rytmisk leksjon i husmusikk.

Bidragene fra Alexis P. Suter og DJ Rasool med Shanan på vokal representerer den vokaldrevne delen av housesjangeren. Dette er mer lyttervennlige låter som har avlet en lang rekke utgivelser hvor målet er å krysse over til det mindre bevisste popmarkedet. Mange forsøk har endt i tårer og tenners gnissel (ikke minst for oss lyttere), mens andre har lykkes i å forene house-kredibilitet med pop-suksess. Ovennevnte Joey Negro har laget særdeles lyttervennlig house, og Roger Sanchez har blitt popstjerne på begge sider av sjangergrensene. Quart'02-aktuelle Norma Jean Bell følger opp i samme gate som forgjengerne med Nobody's Gonna Love Ya.

Bob Holroyd drar sjangeren i en mer perkusjonsdrevet retning med African Drug i en Tribal Remix attpåtil. Sporet viser noe av bredden housemusikken innehar, og er et motargument til skeptikere som skal ha det til at sjangeren er ensporet. Joey Negro dukker opp igjen på Simphonias Can't Get Over Your Love, hvor han skrur sporet i retning av New Yorks varmere og mer glamorøse house-variant. I mine ører henger det igjen et snev av disco når Joey Negro gjør sin greie, og refleksene fra discokula avslører et lykkelig glis når de regner ned over deg.

Det eksperimenteres i større eller mindre grad innen alle sjangre. På midten av 1990-tallet startet enkelte produsenter å mikse houserytmene med jazzens tradisjonelle instrumentering. Acid jazz ble født utifra denne koblingen, som førte til at house ble mer stuerent i musikerkretser og jazzmiljøene fikk en mengde nye tilhørere og utøvere. A Man Called Adam opererer i dette landskapet og leverer godsaker på den blåser- og tangentdominerte Techno Powers. Bugge Wesseltoft og hans New Conception Of Jazz er et selvsagt navn å nevne som en hjemlig referanse i denne sammenhengen.

Oppsummeringen til Dance Tracks byr på en enestående mulighet til å være oppdatert på fenomenet house. For sikkerhets skyld sper bakmannen Prescott på med flere spor som tidligere ikke har vært mulige å få tak i på CD, og blåser slik sett alle motargumenter for investering av banen. Dette er et pliktkjøp for dem som har vært i nærheten av strobelys på 1980- og 90-tallet og drukket vann sammen med andre danseløver en hel natt. Om ikke annet; gå til innkjøp av skiva og sett den i hylla til barna blir gamle nok til å lure på hva mamma og pappa drev på med i ungdommen. Da er dette et godt alibi.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Safariari - Zebra Knights

(Trust Me)

Safariari fra Fredrikstad legger inn en rejäl rökare i kryssen på overtid.

Flere:

Songs: Ohia - Magnolia Electric Co.
The Machines - Stereotypes