cover

Multiples

Keith Fullerton Whitman

CD (2005) - Kranky / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Avantgarde / Ambient

Spor:
Stereo Music For Hi-Hat
Stereo Music For Serge Modular Prototype – Part One
Stereo Music For Serge Modular Prototype – Part Two
Stereo Music For Serge Modular Prototype – Part Three
Stereo Music For Yamaha Disklavier Prototype, Electric Guitar And Computer
Stereo Music For Farfisa Cmpact Duo Deluxe, Drum Kit
Stereo Music For Acoustic Guitar, Buchla Music Box 100, Hewlett Packard Model 236 Oscillator, Electric Guitar And Computer – Part One
Stereo Music For Acoustic Guitar, Buchla Music Box 100, Hewlett Packard Model 236 Oscillator, Electric Guitar And Computer – Part Two

Referanser:
Sagor & Swing
Karlheinz Stockhausen
Labradford

Vis flere data

Se også:
Playtroughs - Keith Fullerton Whitman (2002)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Tidløs elektronikk

Lyden av femtitallets elektroniske landskap filtrert gjennom gateblikket til et annet årtusen.

En gang på åttitallet støtte jeg på avantgarde for første gang; i platesamlingen til faren av en kompis dukket Karlheinz Stockhausen frem fra dypet. Lyder, klangbilder og abstrakte anti-former falt ut av høyttalerne, og skremte gutter som var vant til hardrockens riffende trygghet og eventyriske ordvalg. Vi klarte rett og slett ikke takle den totale følelse av frihet som flommet over oss; vi hadde behov for å klamre oss til vers og refreng. Når jeg hører Keith Fullerton Whitmans album Multiples dukker dette minnet frem fra glemselen - godt hjulpet av gamle instrumenter makter han å forene fortidens elektroniske pionérånd med fremtidens glitch og pitch.

På femtitallet var det ikke hvem som helst som kunne gå til anskaffelse av dyre elektroniske instrumenter. Dermed havnet ofte den elektroniske musikken i hendene til effektskapere og reklameselskaper som benyttet instrumentene til lyddressing fremfor musikk. Da det skjedde ble det de akademiske miljøene som først og fremst måtte ta vare på den elektroniske musikkens kreative fremdrift, og dette skjedde gjennom arbeidet til folk som nevnte Stockhausen, Pierre Schaeffer og Luc Ferrari. Denne tradisjonen føler jeg Whitman er grepet av når jeg låner øre til Multiples.

Under hans tid som foreleser på Harvard fikk Whitman tilgang til det ærverdige universitetets studio. Her forente han sin fortid fra det grovkornede klubbmiljøet og DIY-idealismen med den akademiske ærverdigheten fra Harvards kriker og kroker. Multiples føles å være en ektefølt hyllest fra gateplanet til de pionérene som gikk i bresjen. Denne akademiske tilnærmingen til dette prosjektet gir også gjenklang i titlene på albumet; de er nesten klinisk presise i sin beskrivelse av sporene. Åpningssporet Stereo Music For Hi-Hat er nettopp det - manipulert perkusjon trekkes ned i tempo og klikkes ut av stereoanlegget.

Tempoet er hele tiden deilig avmålt på albumet; Whitman høres ut til å ha god tid på rillerullingen. Likevel skjer det mye i løpet av sporene; han forstår låtstrukturer og bygger opp sporene med filmatiske grep, som suger lytteren inn i det som utspiller seg. Ved første øyekast føles nok lydbildene tydeligere enn melodiene han har lagt i bakgrunnen, men når man får roet seg og får albumet nærmere inn på ørekamrene, hører man også disse detaljene. De sniker seg i mellom sprekkene og frem fra pausene i albumets fremdrift før de overbeviser lytteren til å nikke seg videre innover rillene.

Uten forvarsel skjer det alle musikkelskere venter på; gåsehuden som flerrer deilig over ryggen. Et stakkato tangentdriv dresses opp av varme lydbølger fra fordums utstyr, frekvenser bytter plass og smilet sitter klistret fast nærmest umiddelbart. Stereo Music For Yamaha Disklavier Prototype, Electric Guitar And Computer klarer å skille klinten fra hveten og vise frem Whitman som det geniet han er. I løpet av disse ti minuttene farer Multiples fra å være et flott elektronisk album til å være en tilnærmet milepæl.

Whitman har utgitt en rekke album, og i flere sammenhenger under andre navn; de fleste av disse har høstet lovord verden over. Jeg tror likevel Multiples kan bli et av de definitive høydepunktene i hans mangfoldige karriere, og burde fungere som en strålende portal for de som vil se litt nærmere på denne tusenkunstneren.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Fila Brazillia - Jump Leads

(Twentythree)

To brazillianerne viser vei hvor andre chillout-mekkere faller av lasset. En elektronisk høydare!

Flere:

Diverse artister - I Love Techno: 10 Years - The Classics
The Sea and Cake - One Bedroom